Ny adresse for bloggen

Hei!

Jeg har forlatt Wordpress, og befinner meg nå på eget domene. Du som følger bloggene mine finner meg på:

http://www.spaniasol.jasol.eu og http://www.50pluss.jasol.eu

Velkommen innom! Nå blir det mer blogging!

Hva jeg må gjøre før jeg dør

Tabloidaviser er veldig flinke og påpasselige med å fortelle oss, gjerne i punktlister, hva vi må gjøre for å leve et godt liv, få en fin kjæreste, silkemyke legger og snille barn.

Glem alle punktlistene – her er det som gjelder!

Alle pålegg fra høyre og venstre kan bli litt i meste laget. Særlig når man føler at man har gjort litt ut av livet som det er. Det kan være at det mangler noen opplagte reisemål, et studium eller kvalitetstid med hunden, men vi har stort sett ting på track når vi har passert en middagshøyde eller to.

Det finnes til og med en liste – en bok med 1000 ting du må gjøre før du dør. Har du hørt på makan!

Jeg har alltid vært en ordsamler. Ikke for ordenes skyld, men fordi de gjerne forteller meg noe helt nytt, eller gir en påminnelse jeg trengte. Se denne enkle illustrasjonen under. Da jeg var i 30-40 årene, var livet så komplisert, og jeg trodde at jeg trengte ditto kompliserte løsninger for å komme et skritt videre.

Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!

Nå har jeg passert 60, og teller dager som smykker i et skrin. Det gjelder å gjøre noe positivt ut av hver dag. Ikke slenge med leppa til Sørensen, ikke la dagen passere uten at jeg har fått nok skritt på skrittelleren… Vel, det siste der er egentlig noe tvangsmessig man har fra 40-årene…

Som glad 60-åring er jeg lykkelig over de valg som har brakt meg dit jeg er nå. Det har vært kronglete stier gjennom livets flere faser, men med noen taktiske valg jeg har gjort, ser jeg lyst fram til hele dette tiåret, og de årene jeg måtte få før det hele slutter. Å velge et annet klima i en alder der kroppen begynte å si kraftig i fra i norske høst- og vintermåneder var et sjakktrekk. Også når krav fra et barskt arbeidsliv kunne være i tøffeste laget etter noen år med «brukket rygg». Nå lever jeg med minimale plager. Etter vi dro enda lenger sør,  helt til Gran Canaria, er formkurven sterkt stigende også. Det finnes de som mener dette har vært en total skivebom. Vel, jeg kan røpe at da kjenner de ikke meg godt nok.

Vi ses i livsveven! Om ikke, så i hvert fall på verdensveven! 😉

 

Hvor er Ingrid Bjørnov når man har mest bruk for henne?

Ingrid Bjørnov er stas. Hun setter ord og toner til tanker man nesten ikke tør tenke på at man har hatt.

Et glimt fra rommene

Det være seg hverdag, hverdager i flertall, eller fest, og alt som kan utledes av festdager.

Akkurat nå sitter jeg alene med det gledeligste budskapet hittil i år – jeg flytter!

Akkurat! Du trodde at det var over? Naj, det er ikke det, da! Vi flytter sammen, Sørensen og jeg, selv om han kan være utrolig dum innimellom.

Vi flytter til en ganske canarisk urbanisasjon. El Tablero. Styrerommet. Vi har allerede bestemt at internettadressen vår, googleadressen blir Tablero JaSol.

Der er det en lun veranda. Det er også et fantastisk kjøkken. Og det blir veldig fint når vi får møblert det slik vi vil. Ja, for det er faktisk ikke møblert fra før.

Da vi flyttet til Spania i sin tid, var drømmen alltid å en gang kunne flytte til et ordentlig spansk sted. Nå er vi der!

Her blir vi et år, eller to, tre eller fem. Og så ser vi etter hvert. Misunnelig? Ikke alle skal flytte hit, men så får du selv ta ansvar for hva du gjør ut av ditt liv.

Halvveis og vel så det

Da vi dro til Gran Canaria i midten av januar var det i den hensikt å tilbringe seks måneder her. Jeg hadde et vikariat ut skoleåret å forholde meg til.

Det er en fantastisk øy! Her på vestsiden – bratt og utilgjengelig, i motsetning til i sør.

Vi skjønte ganske raskt at dette var et sted vi godt kunne tenke oss å tilbringe mer tid. I skrivende stund er det for lengst klart at jeg har fått jobb også neste skoleår. Jan finner seg i det, trives, og er fornøyd med at vi har dette bostedet han også. Han er dessuten nå formelt tidligpensjonist, og har mottatt første forsendelse fra NAV. Herlig! Men han vil jobbe, da! Det skal bli!

Trivsel på høyt plan

Fra 1. juli flytter vi til Los Caideros. Det er i gangavstand fra skolen. Selv om jeg frykter kakerlakker, tror jeg det skal gå fint… Om det kommer noen, bestiller jeg full rensing av hele området prompte!!!

Skolearbeidet har bare blitt bedre og bedre. Ikke hver eneste time overgår den forrige, men stort sett er jeg fornøyd. Jeg klarer ikke helt å vende meg til at elevene ikke bestandig er like entusiastiske som meg, men det er kun unntaksvis at gjesp og uro er forstyrrende elementer for mine multimediashow…. En og annen time er de kanskje mer entusiastiske enn meg også?

Jeg lider litt under min totalt manglende tekniske innsikt. Jeg liker best tekniske innretninger når det kun er plug & play. Heldigvis finnes det elever som kan dette mye bedre enn meg!

Vårt opphold på Gran Canaria har medført mange positive følger. Den mest åpenbare er fysisk form. Jeg er i bedre form enn på mange år. Det toppet seg for vel en uke siden da vi spilte 9 hull golf og jeg BAR bagen. På forhånd var det tatt ut noen køller, men likevel, dah!

Man går i temmelig bratte bakker!

Vi tilbrakte en snau uke i København i slutten av mars, formedelst min plutselige høyt fremskredne alder. Det var en fantastisk uke! Selv om det var kjempekaldt, og hotellet var under pari. Festen fredag kveld med både venner og familie var et absolutt høydepunkt sammen med konserten med The Real Group onsdag kveld.

Nå går det mot innspurt på skoleåret. Det er alvorlig at elevene mine kan komme opp i noen av de fagene jeg har undervist i. De siste ukene skal brukes til god repetisjon. Så blir det også tid til litt kos på slutten. Sørensen har vært med både faglig og sosialt. Det er hyggelig både for meg og  klassen!

Jan skal være vikar på hjelpefronten, og kjøre ut matvarer til trengende en gang i uka i mai måned. Det er mange som setter pris på en ekstra håndsrekning her også.

Lærergjerningen er fascinerende og meningsfull. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Teamet JaSol skal også trives og gledes i disse prima omgivelsene. Fra 1. juli i Casita JaSol. (Casita = et lite hus) Casa JaSol består og leies fortsatt ut til hyggelig folk fra Hønefoss og omegn.

 

En lykkedag på alle vis

Av og til kjenner man bare på seg at – i dag er dagen! I dag er en slik dag.

– Det stig av hav eit alveland

Ikke bare er det min bursdag med et rundt tall. Langt over midtveis i livet, men dog. Solen skinner, og etter å ha basket med kanariske helsemyndigheter i 2,5 måneder, kunne jeg i dag forlate Centro Salud i Arguineguín med helsekort og fastlege i hånda. Det høres sikkert spesielt ut at det skulle være noe å juble over, men dette er ufattelig viktig for meg, som trenger å konsultere og få en til å rekvirere både tidt og ofte. Nå er det slutt på canossagang for å få ut en resept etter å ha ventet i timesvis hver gang. Takk & pris!

Dernest var vi innom Norsk Boligservice for å spekulere på om de kunne vise oss noen prospekter av leieboliger.

Vi blir nemlig på Gran Canaria på ubestemt tid nå. Kanskje i hele fem år? Da vil vi vite at vi bor på det optimale stedet.

Vi ba om å få se på et hus i Los Caideros, en kulle bak Anfi del Mar, med 10 minutter å gå til skolen. Begge to falt pladask for det sjarmerende huset, som på ingen måte hadde et rett hjørne eller var plettfritt. Det hadde derimot sjel! Masse sjel, og fantastisk utsikt! Både til høyre og venstre. Og Giralda, eller hva hun het, som eier huset, var også et fantastisk menneske.

Det er bare bittesmå bilder på web-siden, men her ser dere utsikten og kjøkkenet.

Det er basseng rett nedenfor, og en kort spasertur til stranden på Anfi del Mar.

Ingen ting er avgjort, men det er vel sjelden i livet man vet med en gang at det er her man hører til.

Litt av en uke!

Man har lagt bak seg både vinterferie og en hel arbeidsuke, og stusser over hva livet har å by på innimellom.

Så langt, men ikke lenger. Oh Freedom!

Først og fremst har vi her i heimen gledet oss stort over skikongen Petter Northug Jr. Makan til skiløper finnes ikke. Og selvfølgelig alle de øvrige deltakerne i VM som har gitt oss uforglemmelige øyeblikk. Ikke bare norskere. Og så skaffet vi oss ordentlig tv før alt dette begynte.

Vaskehjelpen vi engasjerte etter sterke anbefalinger fra fastboende her i blokka møtte aldri opp igjen etter første økt. Makan! Det har vært så mange underlige episoder knyttet til et ullent nettverk her i denne grumsete leiren av fastboende nordmenn, at vi har fått både bakoversveis og hakeslipp denne uka. Vi går tilbake til start trekker oss stille og rolig fra befolkning og nettsamfunn som ellers kunne ha vært positive.

Dermed skal vi kose oss videre med hyggelig samkvem med hverandre, og nyte jobb og fritid helt uten bekymringer for bakholdsangrep av noe slag. Man leter dessuten i andre segmenter etter folk å omgås.

Hoyos de Bandama

Vi går mye turer, og tar noen bilturer. Vi hadde en fin tur i vinterferien til et spesielt sted helt nord på øya, til et stort vulkanlandskap, der det blant annet dyrkes vin. Når vi ser Gran Canaria på værkartet, er det Las Palmas sin værstasjon som gjelder. Der er det alltid mye kaldere og mer regn enn her sør på øya. Vi har hatt omtrent to timer regn siden vi kom for halvannen måned siden. I hovedstaden regner det litt nesten hver dag. Og nå er temperaturene rundt 25 grader på dagen. 16 – 17 grader om natta.

Dessuten er det praktfullt å gå langs havet! Det glitrer hele tiden, og selv om det er mye folk, er det fint å gå der.

På en klar dag er himmelen så blå, så blå

Denne geita sto og ventet på oss da vi var på veg opp over barrancaen en ettermiddag.

Av og til går vi til fjells også. Litt sent på ettermiddagen er det fin-fine forhold, og lite folk. Når vinterturistene reiser hjem rundt påsketider blir det god plass overalt, sies det.

I går tok vi turen til Vecindario på Atlantico kjøpesenter. Gedigent! Morsomt å handle litt innimellom… Vi bestilte oss forresten solbriller med progressive glass her om dagen. De som mørkner ute i sola gir ikke god nok beskyttelse. Trykket på øyet var for øvrig fint i år også.

På veien hjem var det veldig saktegående kø, og vi trodde at det måtte ha skjedd en gedigen ulykke lengre framme. Tre filer i en retning burde holde unna trafikken. Men det viste seg å være kø inn til Maspalomas. Der feires det karneval denne helgen. De kan nok ikke hoderegning der i kommunen. Karnevalet skal jo avsluttes før fasten. Og fasten starter 40 dager før 1. påskedag. Det er ikke mer enn 36 dager, så litt juks ble det. Men godt at det tross alt ikke var noen trafikkulykke. Bare den ulykken at tusenvis brukte bil for å komme seg til Maspalomas. Logistikken er ikke helt på plass.

Nå gleder vi oss til ny uke med normale utforderinger. Vi ser store plakater om Trønderfestival her i Puerto Rico denne uka. Den skal få gå upåaktet hen for vårt vedkommende.

Hadde du dratt på trønderfestival om du hadde vært på Gran Canaria?

 

50 shades of grey – or black and white

Det bygger opp til årets premiere i gamlelandet. Nå skal alle damer med respekt for seg selv av gårde, og endelig se filmen fra bokserien med samme navn.  Handlingen spinner rundt det samme tema, etter det jeg forstår.

Coverbildet – fra Wikipedia

Jeg har ikke lest bøkene, og jeg skal ikke se filmen heller.

Den sies å inneholde en rekke scener der «ikke godtatt sex» vises. Er vi ikke kommet lenger i dag? Må det til halvveis voldtekter og kjønnsdiskriminering for at det skal kalles god og opphissende underholdning?

Erlend Loe har skrevet en omtale av filmen. Les den her, og bli like frastøtt som jeg er, før jeg til og med leste omtalen.

Er det vår tids sjelelige fattigdom som setter forventningene i kok på denne måten?

Jeg tror det finnes minst 50 andre måter å ha et sjelegodt forhold til din elskede på enn å bli voldtatt. Eller din venn, søster, bror, datter, sønn, eller hvilken annen relasjon du velger.

Har du lest boken?

Skal du se filmen?

I så fall hvorfor eller hva syntes du?

Man lærer så lenge man har elever

Vi nærmer oss en måned på Gran Canaria nå. Vi er i godt gjenge, og tar hensyn til nye lærdommer, for det meste…

Det har vært litt mer skyer enn som så flere dager denne uka.

Vi fortalte om boten. Om kryssing av heltrukne TO linjer. Skal si Sørensen er blitt trafikkbevisst etter den turen! Nå beveger han ikke bilen en millimeter over fartsgrensen noe sted. Han stopper fullt og helt foran Stopp-skilt, følger fartsgrensene til punkt og prikke, selv om det av og til medfører tuting og blinking fra bilister bak.

– Det kan hende du også skal ta sedvane inn som et element, prøvde jeg meg forsiktig i dag.

I dag, ja. To viktige ting i dag!

Sørensen dro på fjelltur alene, uten mat, nesten uten vann, uten staver og med telefon og GPS som gikk tom for strøm. Heldigvis visste jeg ikke om noe av dette før han var vel hjemme. Det ble en og annen leksjon om sikkerhet og sånn.

Andre fredagen på rad med jobbing medførte maraton i muntlige presentasjoner i politikk og menneskerettigheter i dag. En festforestilling fra ende til annen! Det er så morsomt! Jeg lærte masse om flere organisasjoner jeg ikke visste så mye om fra før. Så må vurderingsjobben tas alvorlig, og for første gang blir det helgejobb på meg. Sammen med at flere artikler for Mitt Spania skal skrives. Joda, jeg har full jobb og vel så det!

Men nå er vaskehjelp på plass, hun kom i dag, men skulle egentlig begynne neste uke. Så ble det gjennomgang av residensen og tilgjengelige vaskeprodukter. Hun var fornøyd med det, og syntes hjemmet var muy bueno. Glemte å spørre om navnet, men vi skal jo fortrinnsvis være borte når hun er her. Det kan bli bra, for jammenmeg så vi en død kakerlakk noen meter bortenfor her i dag. Jeg hadde ikke trodd de kom seg så langt opp i etasjene. For sikkerhets skyld kjøpte vi inn noen midler på ukeshandelen vår i dag. På Mercadona. Det er så trygt og godt der. Vi kjenner produktene og liker innpakningene.

Det blir nok en giftig runde i morgen!

Men nå; Helg!

 

HMS i praksis samt litt om uhell

Da sitter vi godt! Begge to! Etter å ha vaglet på tre taburetter oppå hverandre med en eskalerende nærhet til lumbago, skjeve hofter eller andre ulumskheter har jeg fått ny kontorstol i heimen. Sørensen fikk også. Han hadde en kontorlignende stol, som har sett sine beste dager for mange år side.

Nå skal ryggene holde seg friske! Slik ser for øvrig «resepsjonen» i leilighetskompekset der vi leier, ut

Da er det i orden!

Vi dro til IKEA i går for å ordne opp i det. Samtidig som vi ville innta et godt måltid skikkelig svenskemat. Men IKEA her var ikke som vi er vant til. Kontorstoler hadde de ikke på lager. De kunne bestille, men da måtte vi betale alt på forhånd, og komme og hente stolene, på helt uvisst tidsperspektiv.

Vi travet igjennom senge- og sofa-avdelinger, kjøkkenløsninger og alt dilldall, og fram til restauranten. Bare for å oppdage at det ikke var mer igjen av lammeskulderen, som Sørensen hadde sett seg ut. Er litt usikker på om den finnes på IKEA i gamlelandet, men den er visst godt. Så ble det köttbullar med pommes frites. Hallo! Har de ikke lært at det skal være potetmos!!

Vi dro hjem med uforrettet sak. Helt i villrede. I ren desperasjon reiste vi til Arguineguín i ettermiddag på let etter mulige assorterte møbelbutikker. Den første vi så hadde disse stolene. Sånn flaks ‘a gitt!

Godt med litt flaks etter at vi fikk bot for å ha svingt av veien der det var heltrukken linje. Tror faktisk han politimannen sto vakt for å bøtelegge de som gjorde samme blunderen. 200 euro! Betaler vi raskt reduseres den til 100 euro.

Til slutt spiste vi middag ute i dag også… På et sted som så ut til å være veldig populært. Rett over veien for Sunwing mellom Arguineguín og Patalavaca, for de som er lokalkjent.

Det fristet med en entrecote for min del, siden de grillet under åpen flamme. Den var så seig at det var umulig å spise mer enn en tredejdel av porsjonen. Sørensen spurte kelneren om det så ut som om dette hadde vært godt..

Stor var gleden, og overraskelsen, da vi fikk regningen, og entrecoten ikke sto der i det hele tatt. Det var kelneren sin, det!

Summa summarum har dette gått riktig bra, egentlig. Stolene vi kjøpte i dag var rimeligere enn de vi hadde tenkt å kjøpe på IKEA. De var dessuten ikke flatpakket… Boten halvert, og biffen gratis. Vi har vel nesten tjent penger i dag, når vi regner litt på det.

Joda, så sånn går nu dagan. Man underviser også med ganske grei overbevisning. Og en time i sola etter arbeidstid var gull verdt i dag.

Første arbeidsuke

Vi skulle egentlig installere oss med hver vår kontorplass i hver vår etasje, men man skal ikke kimse av tykke murvegger og internettlinjer!

Kpontorplass foran vinduet ble min skjebne. Kjempefint!

Vi har derfor måttet ta i bruk stua som kontorlandskap i begge ender, med en sofa i midten. Det går greit, det skal vel uansett ikke være de store selskapene innendørs her.

Mest spenning har det knyttet seg til oppstart på skolen. Jeg ble veldig godt mottatt, og læreren jeg overtar for har gjort en enestestående jobb som gjør det mye enklere å overta midt i skoleåret. En stor takk til Ingvild!

Uken har gått med til å hilse på elevene jeg skal ha, og planlegge neste ukes timer. Jeg håper det går litt enklere for seg etter hvert. Nå har det vært mange steder å kikke, holde styr på og ta hensyn til. Dette går nok som smurt etter en stund!

Kollegaene er trivelige, men så mange at jeg ser nye ansikter hver dag. I brakka vår er det dog litt mer oversiktlig, selv om jeg ikke helt har taket på alle der enda heller.

I går var vi i Sjømannskirken på solidaritetskonsert. Storheter som Åge Aleksandersen og Terje Tysland spredte glede og rock på akustisk vis. Mitt Spania har selvfølgelig rapportert fra evenementet.

De sang blant annet Terje Tyslands spesiallagde sang: Con padres hermanos. Undrer meg på hvor de har sin spansk fra…. 😉

Ellers forsøker vi å benytte helger til å utvide horisonten. Står på farten nå. I dag er det tid for apotekbesøk og uthenting av medisiner. Håper det er isi pisi. Så må vi vel finne ut av gater og streder litt andre steder enn bare det schwære senteret i Puerto Rico.

Oppsummert: Dette er overhodet ikke gæli!