Vi er ikke veldig dårlige til å bekrefte hverandre, Sørensen og jeg.

Siden vi begge har levd før, bærer vi med oss historier som ikke nødvendigvis blir delt i detalj. Desto bedre er det de fragmentene av øyeblikk da vi bekrefter overfor hverandre at vi er så fornøyd med tingenes tilstand, tross alt.

Disse “tross alt” er det som oftest jeg som må forklare. Jeg har et livlig temperament og er utstyrt med rikelig med ord. Det kan senke hvem som helst av og til.

Mest av alt lar jeg meg provosere av folk som ikke tar til motmæle. Derfor må vi hente oss inn av og til, Sørensen og jeg. Ikke at han er feig! Det ville jeg aldri påstått. Bare at han kanskje har andre løsningsforslag enn de rent verbale?

Nuvel, han tåler meg. Og har verbalt arsenal når det trengs. Til andre formål. Velsigne Sørensen!

– Nå holder de på å flytte ut!

Jeg informerer Sørensen mens vi sitter med kaffe- og tekoppen på morgenkvisten. Jeg så nemlig at eldste sønn bar ut noen puter i går kveld. Før det var mor forsvunnet med håndkle rundt et nyvasket hår.

Mistanken ble bekreftet få minutter etterpå. Alle familiens eiendeler fikk god plass i en liten personbil. De hadde bare klær, vaskemidler, kaseroller og en parasoll.

– Tenk på oss, som dro med oss flere kubikk nedover hit, sier jeg.

– Ja, man skulle ikke hatt mer enn det man enkelt kunne bære med seg. Eier man mer enn tre ting, eier tingene deg, repliserer Sørensen.

Så måtte vi fantasere om grunnen til at de flyttet, og ikke minst, hvor. (Akkurat det fant vi ut senere i dag, de har bare flyttet lenger ned i gaten).

Vi vet ikke hvorfor. Vi vet bare at det er ikke første gang noen flytter. Noen som har leid hus. De fleste av dem blir kastet ut etter 11 måneder. Ingen får leiekontrakt lengre enn 11 måneder her i Spania. Da kan nemlig huseier kaste dem ut, hvis de ikke har betalt leie. Har de kontrakt på mer enn det, går vernet over på leietakernes side. Eller i hvert fall har det vært sånn. En ganske rar bestemmelse. Vi vet om flere som flytter hver 11. måned. De bor i praksis gratis. Ikke vet jeg om de blir svartelistet på noe vis. Antakelig ikke, da de fleste avtaler er private.

“Vår” familie har nok betalt leien sin. De har hatt god kontakt med presidenten og andre betydningsfulle beboere i urbanisasjonen. Kanskje fikk de rett og slett tips om et hus som var rimeligere?

Dette får vi nok aldri vite. 

Hendelsen fikk meg bare til å reflektere litt over hva man bærer med seg av gods og gull. Ting. Naboene har flere ganger hatt hyggelige sammenkomster med venner. Friske og freidige setter de radioen, eller hva det har vært, på fullt. Heftige latinorytmer følger latter og hyggelig prat rundt den enkle grillenmaten, hvorfra det kommer de herligste dufter. 

Det har vært hyggelige naboer.

Hva får vi neste gang, mon tro?

Sirisser

De forbindes med sene kvelder under sydens omfavnende fløyelsmyke netter.

Det er akkurat her jeg befinner meg! I de omtalte nettene. Året rundt. Men på denne tiden av sommeren høres sirissen bare som små tirrende nattelyder langt borte fra. Jeg har lurt litt på hvordan disse, til dels, romantiske skapningene ser ut.

Da jeg sjekket Wikipedia, skal jeg aldri mer omtale dem som romantiske skapninger!!

260px-Grilo.de.inverno.cricket

Den ser ikke svært romantisk ut fra mitt bilde av romantikken, for å si det mildt!

Størrelsen er mellom fem og 50 millimeter, og fargen er brunsvart til mørk grå. Ingen rosa skjær, med andre ord. De gjør seg avgjort mest utendørs!

Dessuten, senere på sommeren, gnisser disse handyrene, for det er alltid handyrene som gjør det, mer og mer! Lårene mot hverandre. Får de ikke gnagsår? De gnir og gnir. I håp om å tiltrekke seg hunnene.

De ekte sirissen gjennomgår hele 12 nymfestadier før de er ferdig utdannet. Og de vokser bare når de skifter ham.

Så vet vi det! Alt dette i følge Wikipedia.

Men mitt anliggende er altså at nå, i begynnelsen av juli, kan de fremstå som litt sjarmerende, rent lydmessig. Vi ser dem aldri, så utseendet har liten betydning. I slutten av august er de mye mer påtrengende. De finner den nærmeste plassen utenfor soveromsvinduet, og gnir lårene sine uavlatelig. Hver natt.

Til hvilken nytte? Man skulle da vitterlig tro at hvis de skulle påkalle hunnene med denne gnissingen, ville de “få seg”, og dermed forsvinne! Men nei da! Det er kanskje noen tafatte enstøinger som gir seg til utenfor soveromsvinduet vårt?

Det skulle være likt seg!

Erik Fosnes Hansen har i Aftenpostens nettutgave i dag et frådende oppgjør med Siv Jensens forhold til kultur generelt, og medlemmene i Kulturrådet spesielt.

Slike oppgjør er viktige. Å la politikere storme fram med lettvinte påstander som gjentas og gjentas uten at noen tar til motmæle er farlig for demokratiet. Jensen, som i likhet med sin forgjenger har gått en god skole når det gjelder å formidle enkle budskap, kan få folk til å tro at de sitter på en sannhet som er udiskutabel. 

For å drive politikk må man ha kjepphester. Antakelig. Derfor har jeg aldri blitt politiker… Men man må også evne å se ting fra flere sider. Evne å sette seg grundig inn i saker. Dette gjelder både politikere i opposisjon og posisjon. Og vi andre. Som bruker stemmeretten.

Vi vil da vel ikke forledes til å stemme et parti fordi de hevder å ha gjort hjemmeleksen for oss? Det er juks, det!

 

Her er linken til kronikken til Erik Fosnes Hansen:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3154095.ece

Spania har vært versting innenfor EU i arbeidsledighet i år. Skikkelig versting. 18 prosent er ikke hyggelig. Langt over de øvrige i EU-klassen.

Både i mai og juni har tallene pekt andre veien. Statsminister Zapatero gleder seg.

Regjeringen i Spania har satt inn betydelige midler i sysselsettingstiltak. Hver kommune har fått midler i henhold til folketall. Prosjekter, som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, skal kunne finansieres gjennom gavepakken.

Mennesker i lokalmiljøet er ikke fornøyd med hvordan pengene brukes. De benyttes i noen grad til å bygge monumenter over sittende ordførere, klager opposisjonen. Uansett skjer det stadig nye ting i lokalmiljøene. Også til beste for befolkningen.

De virkelige tallene viser uansett at færre er ute på søking i arbeidsmarkedet nå. Ved utgangen av juni.

Økonomer forklarer nedgangen med økt sysselsetting i sesongbetonte sektorer.

Selv tror vi kanskje at mennesker som ikke lenger har noe å hente ved å melde seg arbeidsledig har sluttet med det, og dermed medvirker til at statistikken peker i positiv retning.

På VGB er det mange som skriver om sjekking. De er tilknyttet et “sjekkemiljø”. Etter det jeg har oppfattet, er det beregnet på usikre sjeler som må få stavet tydelig hva de skal si for å treffe andre av det motsatte (eller samme) kjønn. Jeg har ikke noe til overs for sånne ensrettede miljøer. Vi har sett følerier i større sammenhenger før.

Men jeg har også sjekket OPP i kveld. Sørensen og jeg har hatt gode samtaler. Etter at han kom hjem fra en lang dag på golfbanen. Og lagde mat til meg. Jada, jeg er svært privilegert!

Han var klar for sengen rundt midnatt. Det var ikke jeg! Fredag er noe spesielt. Da skal jeg ikke opp på jobb dagen etter. I hvert fall har jeg sørget for at jobboppdrag ikke finner sted tidlig!!

Så jeg sjekket ham opp. Opp på gjesterommet. Med aircondition. Dermed er det svalt og herlig når jeg entrer suiten senere.

Og så skal vi ha en god helg. Sammen. Sørensen og jeg.

Da jeg skulle logge meg på VG-bloggen i dag, var tiden kommet for å avlevere halvårets 10-kroning. Jeg kjenner at jeg ikke gidder det. Så nå blir det blogging her! De store besøkene er det jo aldri snakk om uansett, bortsett fra da jeg kom på forsiden av VG-nett i forrige uke.

Men pyttsann! Hvem bryr seg om det?

Kanskje det til og med blir lettere å tråkle ned noen ord her. Uten smålige bihensyn til besøkstall…

Overalt hører vi prustende nordmenn som peser over sommervarmen.

Tidligere i år har vi registrert klager på regn, snø, kulde etc.

Mennesket er svært lite fleksibelt når det gjelder temperatur. Det skal lite til før det blir for kaldt eller for varmt. Hvorfor er det sånn? Nå har man gjennom en særdeles kald og lang vinter der nord gledet seg til sol og sommer. Og den kom! Med et brak. Men da er det galt også.

Å være tilfreds med tilstanden slik den er, er en gave! Det påstår jeg.

Selv om jeg svetter meg gjennom 32 grader om dagen og 27 grader om natten, foretrekker jeg dette framfor en usikker sommertilværelse i Norge. Joda, vi fryser litt om vinteren her i Spania, men det er verdt det, med tanke på de magiske sommernettene, som tross alt varer fra sent i juni til langt uti oktober. Før og etter tar vi bare med oss pleddet ut….

God sommer!

4 millioner arbeidsløse – 17,4 % – mer enn det dobbelte av gjennomsnittet i øvrige EU-land.

Dette er de dystre fakta ved utgangen av mars 2009. Arbeidsledigheten steg med 802.800 i 1. kvartal i år. Det er den høyeste kvartalsvise stigningen på 30 år. 

Bygg- og anleggsbransjen er hardest rammet etter at byggeboomen fikk en brå slutt i løpet av fjoråret. Ledigheten rammer i sin tur andre yrkesgrupper, først og fremst servicenæringen.

Den spanske regjeringen har etter hvert kommet med tiltakspakker. Hver kommune i landet har fått sysselsettingsmidler til igangsetting av prosjekter som skal skape midlertidige arbeidsplasser. En kommune som Torrevieja på Costa Blanca, med rundt 100.000 registrerte innbyggere, har mottatt rundt 25 millioner euro. De foreløpige beregningene tilsier at prosjektene som skal igangsettes i denne kommunen vil skape 1500 jobber, først og fremst i byggebransjen.

Denne uken har statsminister Zapatero lagt på bordet rundt 1 milliard euro bare til turistindustrien. Bilindustrien får også sitt. I tillegg skal små og mellomstore bedrifter få skattelette hvis de beholder, eller øker, antall ansatte.

 

Arbeidslediges vilkår 

De arbeidsledige i Spania får 70 % av lønnen i arbeidsledighetstrygd de første 6 månedene. Deretter 60 %. Varigheten avhenger av hvor lenge ansettelsesforholdet har vart. Maksimal tid er 24 måneder. Så skal det også bemerkes at det ikke er uvanlig at arbeidstakere bare har kontraktfestet noen få arbeidstimer per uke. Det koster nemlig skjorta i avgifter å ha folk ansatt på heltid. Dermed blir også trygden tilsvarende lavere.

Har man arbeidet i 12 måneder hos en arbeidsgiver, får man rett til én måned arbeidsledighetstrygd.

Når de pengene tar slutt, kan man få 350 euro i sosial stønad i tre måneder. Så er det slutt. 

Kirken og andre veldedighetsorganisasjoner har allerede igangsatt kampanjer for å samle inn penger til de som lider mest. Og det vil bli mange etter hvert. Ledige utviser dessuten stor kreativitet i å skaffe seg inntekter. Vi har registrert tilbud på kroppsdeler, diverse kriminalitet og tigging, blant annet. Det er stor grunn til å tro at nøden gjør at mange tyr til midler de overhodet ikke kunne tenkt tanken på tidligere. Narkotikasmugling og salg er ett eksempel. Spania er et stort mottakerland av narkotiske stoffer fra Sør-Amerika.

 

Hvordan spansk arbeidsliv fungerer 

Blir man syk, har man mulighet for sykepenger i 18 måneder. Dette utgjør 60 % av lønnen. Det samme gjelder her, som med arbeidsledighetstrygd, at grunnlaget utgjør de inntektene som er oppgitt til myndighetene. 

Man har 30 feriedager i året + 14 dager til lokale eller nasjonale fiestas. Alle offentlige feriedager/fiestaer som faller på en søndag, blir lagt til mandagen etter. 

Kvinner får 16 ukers fødselspermisjon. 

Minstepensjonen i Spania er for tiden 840 euro. 

Har man først klamret seg til en kontrakt og en fast jobb, er man sikret. Får man oppsigelse er nemlig arbeidsgiver forpliktet til å betale lønn i inntil tre år. Dette avhenger selvfølgelig av hvor lenge vedkommende har vært ansatt. 

Ordningen medfører et usedvanlig slapt forhold til jobben. Produktiviteten generelt i spansk arbeidsliv er lav.  Dette må utgjøre en alvorlig trussel mot velferd og konkurranseevne for landet som helhet.

Samtidig har spanjolene en velsignet avslappet holdning til det meste. Som antakelig er forklaringen på den relativt høye levealderen etter hvert. Menn lever i gjennomsnitt 76,96 år, og kvinner 83,48.

Snaue 30 år etter Francos død er demokratiet Spania utsatt for sine største utfordringer på mange år. Hvorvidt sosialistregjeringen får fortsatt tillit etter finanskrisen, gjenstår å se.

Selveste statsministeren blir å treffe på Costa Blanca 17. mai.

Det er en stor begivenhet for den norske bosettingen på den hvite kysten. Han blir her i tre dager, og skal delta i feiringen av nasjonaldagen på flere steder. Dessuten skal han besøke Reumasol, den norske skolen i Rojales samt tale på et åpent møte i regi av Arbeiderpartiet på Costa Blanca.

Ikke nok med det! På nasjonaldagen vår kommer også Spanias statsminister, Zapatero til Costa Blanca. Han skal gå i tog sammen med Jens og oss andre. Det har aldri skjedd før at Zapatero har besøkt denne delen av landet.

Vi tar dette som en anerkjennelse av oss som bor her! Det blir et inntrykk stikk i strid med hovedstadsavisenes begredelige skrivende malstrømmer om trygdemisbrukere og fyllesvin som oppholder seg i “Syden”.

Vikingposten kommer selvfølgelig til å være til stede hele veien. Vår spesialutsending, Leif Kverneland, har hatt flere forhåndssamtaler med Jens, og blir med i følget de dagene han er her. 

Les Vikingpostens artikkel om begivenheten, og følg med videre! :-)

Hvorfor 17. mai i Spania? Spanjolene, som benytter enhver anledning til fiestas, er helt _med_ på vår feiring. Dette er helt i deres ånd. Tog, flagg, korps, leker og is. Vi deltar også gjerne på spanske fiestas. Skulle bare mangle!

Neste Side »