Reisebrev 1 fra Gran Canaria

Vår første helg på Gran Canaria er over. Vi har stor utferdstrang, og både lyst og behov for å utvide våre horisonter utover kvadratmeterne som nå blir vårt hjem de neste månedene.

Ingen ting å si på utgangsinnstillingen!

Ingen ting å si på utgangsinnstillingen!

Vi bestemte oss derfor for en tur til fjells i dag. Gran Canaria er en øy hvor svært mye av arealet er ubebodd og udyrket. Karrig landskap på grunn av tørke, og bratt terreng. Men her vandres det! Opp og ned, kilometer på kilometer. Noen går bortover også, langs havet, eller langs andre stier, som er flatere enn de som fører til fjells.

Ingen kjem til fjells på ein flat veg!

Ingen kjem til fjells på ein flat veg!

De sprekeste går på egne bein opp til utgangspunktet for fjellturene. Det tar en ekstra halvtime fra Puerto Rico sentrum. Overbevisende sprekt! Stigningen er på over 250 høydemeter. Vi møtte folk som kunne fortelle at dette var en tur de gikk flere ganger i uken. Det tar bare noen dager å komme i skikkelig turform, sa de. Vi håper det stemmer. I skrivende stund er det allerede klart at morgendagen bør by på minst mulig gange eller andre fysiske utskeielser.

Vakkert og stille her oppe på platået

Vakkert og stille her oppe på platået

Norskeplassen, som den kalles, var i utgangspunktet målet for turen vår i dag. Da man ikke er så sprek som man skulle tro, lot vi det målet hvile til neste gang. Etter de vi snakket med underveis, var vi nok likevel ikke langt fra. Betryggende. Norskeplassen er et punkt på fjellet over Puerto Rico og Arguineguín, der man kan sette seg ned, kjøpe en appelsin eller litt vann, og føle at man har nådd målet for turen. Vi gleder oss til det!

Kaktusen overlever tørken

Kaktusen overlever tørken

Uansett var vi godt fornøyd med oss selv, og bevilget oss en biltur til vakre Puerto de Mogán etterpå. Der ble det lunsj og spasertur i flere timer. Utrolig vakkert. Tilbaketuren gikk via den svingete veien langs kysten, og motorsykkeulykke i en av svingene der, fortalte meg at det nok er like greit å klare seg med ett kjøretøy disse månedene.

Gran Canarias Venezia (Puerto de Mogán)

Gran Canarias Venezia (Puerto de Mogán)

Utrolig sjarmerende i Puerto de Mogán. Hit vil vi igjen og igjen!

Utrolig sjarmerende i Puerto de Mogán. Hit vil vi igjen og igjen!

I morgen skal jeg besøke skolen, og tirsdag braker det løs for alvor.

Publisert i Reise, Spania | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Despedida es morir un poco

Å skilles er å dø litt – vi pakker ned, kaster, gir bort, og pakker med oss.

Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!

Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!

Etter nesten ni år er det ganske mye vi overhodet aldri har skjenket en tanke, men som _måtte_ med da vi flyttet til Spania.

Nå skal huset leies ut, og vi skal avprivatisere det. Samtidig skal vi leve i seks måneder et annet sted. Uti Atlanteren på en holme. En merkelig situasjon.

Jeg har alltid hatt holdningen at der jeg bor, der er hjemme. Jeg er spent på om det holder denne gangen også. Jeg skal tross alt ikke ha med meg spisebordet, som har fulgt meg i 15 år. Enn si glass, gjenstander, bilder og annet, som har fulgt meg i 50 år, kanskje.

Kasting og bortgiving av klær har gått greit. Smoking, svartdress og en hel haug med annet, som tilhørte helt andre størrelser er forsvunnet fra skap og skuffer. Til glede for andre.

At jeg skal ta fatt på undervisning i fagområder jeg trenger å sette meg inn i, er fortsatt litt fjernt. Norsk. Det holder ikke å skryte av at man fikk 6 til eksamen artium, som det het den gangen. Men jeg tror det skal gå helt fint!

Nå er jeg mest bekymret for om jeg klarer å lære meg veien til skolen fra der vi skal bo. For går det som Sørensen planlegger, kommer han til å  frese rundt på en firehjuling, mens jeg skal manøvrere Mærsja på smale fjellveger (innbiller jeg meg), langt utenfor folkeskikken. Han skal veksle mellom nære og fjerne golfbaner, mens mitt eneste mål for dagene er Bjørn Lyngs vei 4. Enda mer skremmende er dog om det var JEG som måtte kjøre firehjuling. Jeg kom til å styre mot den første og beste skråningen (utenfor vegen, altså).

Det er verdt å merke seg at mens Sørensen  drømte om å futte rundt på en scooter da han skulle flytte til Spania i sin tid, er altså drømmen adskillig mer vidløftig nå.

Når sånne detaljtanker er over, gleder jeg meg. Til å oppleve noe helt annet. Andre naboer, annet landskap og annet miljø. Vi kommer til å bruke dette halvåret godt!

Og det beste er: hva som venter rundt neste sving er helt ukjent, foreløpig. Spennende å leve sånn – jeg som tidligere var totalt avhengig av forutsigbare rammer og fast inntekt.

Klar for nye eventyr

Klar for nye eventyr

Evig eies kun det tapte!

Publisert i Reise, Spania | Merket med , , , , , , , , , | 3 kommentarer

Nytt år – nye løsninger

De aller fleste blir vel litt ettertenksomme når et gammelt år legges bak oss, og et nytt står ubrukt og innbydende.

It's a new dawn

It’s a new dawn

I år fikk årsskiftet en nydelig ramme for meg. Bare godhet, stillhet og fred. Sammen med noen av de jeg er glad i.

I dagene før nyttår ble jeg mer og mer klar over hva jeg ønsker å fokusere på i 2015. Det er, som mange sier, at det du fokuserer på og gir fra deg, det får du tilbake. Er min innstilling mistenksomhet, sinne og bitterhet, er det nettopp dette jeg kommer til å høste selv.

Mitt sinn skal være fylt av takknemmelighet, omtanke og tro på mennesker. Jeg vil gjerne være med og gjøre en forskjell, som statsministeren var inne på i sin nyttårstale. Være en som man kan stole på. Det betyr at jeg også vil omgi meg med mennesker som stimulerer meg. Legge fra meg prosjekter som suger krefter til ingen nytte. Prosjekter uten verdi.

Nytt år og nye muligheter! Jeg gleder meg!

Har du noe nytt på gang?

Publisert i Engasjement | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Usminket!

Den arme fruen til en ganske ukjent fotballspiller har vært ute i hardt vær i det siste. Til tross for at hun gjentatte ganger har sverget til sin sunnhet og aksept av egen kropp, viser det seg nå at hun har løyet til det norske folk.

Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.

Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.

Hun, som  veier nesten mindre enn vi gjorde da vi ble født, har følt for å trekke inn magen litt ekstra, når kritikken har haglet. Jeg følger bloggen hennes, jeg, men har aldri sett noe særlig kritikk. Det hyldes og heies fra høy og lav, og framsnakkes så det nesten blir litt for mye av det gode. Vi tror kanskje at hun retusjerer kommentarene også, da. De fæle.

Det er vanskelig å mene noe ordentlig om dette, da det er mye følelser i sving. Likevel  fører jeg til penns mitt syn; en profesjonell blogger, for hun er jo det, siden hun lever av bloggingen sin, må stå for det hun/han profilerer seg som. Altså være ærlig. Hadde hun vært ærlig om justeringer og retusjeringer hadde dette vært en ikkesak. Så enkelt er det.

Jeg gjør ikke sånt, jeg. Ikke har jeg kunnskap, verktøy eller tålmodighet. Men det hadde jo vært grådig morsomt å bli omskapt til hva man kunne ha vært… Bare på papiret. Uten at det hadde fått meg til å sove dårligere om nettene. (Det går faktisk nesten ikke an, for tiden, likevel…)

Fotballfruen blir nok tilgitt denne gangen også. Nå har hun dristet seg til et nytt trekk, for å få flere klikk på bloggen (tror nå vi) – hun forteller ikke på facebook-siden sin at det er noe nytt blogginnlegg. Altså må den store fan-flokken gå rett inn og sjekke selv. Smart! Jeg holdt på å si at det skal jammen jeg begynne med også. Men da er jo nesten ingen som får lest mine, til dels, kloke ord.

Jeg meldte meg ut av Blogg.no for å slippe disse som kaver etter klikk. Det har ikke vært min  greie. Mer det å tjene penger på bloggingen. Siden de henger uløselig sammen, blir jeg ingen rik blogger heller. Segmentet 50+++ er ikke så stort på nett.

Eller hva tror du?

 

Publisert i Engasjement | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Juleforventninger

– Jeg skal bare ha iPaden min på soverommet. Kikke over facebook og mail og slikt når jeg har lagt meg. Når jeg er våken skal jeg være til stede og gjøre koselige ting med barnebarna!

Sånn går no dagan'

Sånn går no dagan’

Det var min genuint opprinnelige plan. Så mye tid går bort i hverdagen til uvesentligheter. Til pjatt på sosiale medier, gjentatte oppdateringer på nettaviser og uminnelige forsøk på et nytt nivå i Candy Crush.

Første dagen var helt grei. Ipad og iPhone lå på rommet. Vi shoppet og koste oss på kafé. Og pratet og sto i.

Neste dag ble iPaden med opp i stua. Det var kjekt å oppdatere seg litt når jentene var opptatt med sine ting.

Det utviklet seg, gitt! Vi snakket litt innimellom, og så dreiv vi på med vårt. Eller så på film. Takk til Julaften! Da kom det en gave i form av Scrabble! Hurra! Det ble ordentlig julestemning og kos med det. Men også litt rare greier som jenter finner på nettet. Det er de nye juleselskapslekene! Lag din egen rap-video, for eksempel! Uovertruffen i ethvert juleselskap!

Det er ikke bare tull med internett og apps og slikt. Moro kan det også være. Jeg spilte til og med Ludo i jula! Uten brett og terninger!

Mormorer må innse at et bæssmorfang er litt annerledes i dag!

Publisert i Engasjement | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ekte venner gir deg aldri terningkast

Venn er en status jeg ikke tar lett på. Det er ganske få som har fått den definisjonen i mitt liv. Jeg har hatt mange bekjente gjennom et langt liv. De svever der ute i periferien, og kommer sjelden lengre inn enn akkurat dit.

Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!

Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!

Hva skal til for at de skal få komme nærmere, og bli kalt venn?

  • De er der både på gode og vonde dager
  • De forsvarer deg
  • De tolererer at du mener noe annet enn de, og til og med forsvarer deg retten til det
  • De går ikke til andre og snakker deg ned, de forsvarer deg
  • De er ikke opptatt av å gi deg terningkast. Du er godtatt akkurat som du er
  • De går den tunge motbakken  med deg, og nyter suksessen din sammen med deg
  • De trenger ikke gå omveier for å fortelle deg sannheten
  • Du behøver ikke omgås dem ukentlig for å vite at de fremdeles er din venn
  • De ønsker deg alt vel, og gjør mot deg det de vil at andre skal gjøre mot dem

Hvor mange slike venner har du?

10858496_10205061039712930_5416856890007450797_n

Og til slutt; visdomsord fra Steve Jobs:

1601417_10152344497426612_7239067488054969633_n

Man finner mye bra på Facebook også…

Publisert i Engasjement, Ukategorisert | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

– Deres hus og hotell brenner!

Når julen er bare noen dager unna, og man selv har befridd seg for alt julestress, er det minner som strømmer på.

Bildet er lånt av Hegnar.no

Bildet er lånt av Hegnar.no

Overskriften er ikke mer dramatisk enn at den minner meg om Monopol. Dette spillet har vi i perioder spilt nesten døgnkontinuerlig i ferier og høytider. I romjulen ofte med følge av marsipanbiter og andre snæksi greier som vi gjerne ordner i stand til jul.

Det er ofte sønnen som vinner. Han er over gjennomsnittet dristig når det gjelder innkjøp av gater, med tilhørende hus og hotell. Av og til går han på en smell, selvfølgelig, og taper det meste. Hvis ingen overlegent overtar hans strategi, kommer han gjerne tilbake.

Vi andre er litt mindre risikovillige. Og så straffer det seg, jammen meg. I hvert fall i Monopol! Fallhøyden er ikke så stor der som i det virkelige liv, ikke i det hele tatt, faktisk, men forsiktigheten eller dristigheten forfølger oss langt inn i julehyggen.

På andre områder i livet skyr jeg ingen risiko. Det er bare når det gjelder penger jeg holder litt tilbake. Jo mer penger man har, desto mer risikovillig er man, sikkert.

Men nå gleder jeg meg bare til å treffe datter med prins og prinsesser, og sønnen. Det blir så stas, at jeg har ikke egnede ord. Og kanskje kan vi legge fra oss padder og phoner og ta fram monopolbrettet også.  Da får det ikke hjelpe om jeg taper i år igjen.

Hvilke koselige tradisjoner har du i jula?

Publisert i Ukategorisert | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Livet tar stadig nye retninger

Vi benker oss til på den anbefalte, rustikke restauranten oppi åsen over motorveien som raser gjennom Costa del Sol.

Gledelig jul og ta godt i mot det nye året!

Gledelig jul og ta godt i mot det nye året!

Vi feirer at vi igjen har latt drømmene styre framtiden vår. Det er en av de siste dagene i november.

– Farvel du kvalme fangekrok, nå er det nok for en stakket stund!

Nydelig leilighet i Estepona er besett og vi har sagt at vi tar’n. Fra 15. april. Nå skal vi få luft under vingene og hente inspirasjon fra nye lokalområder i Vårt Spania.

Bare noen dager etter at karamellen tok slutt og var ferdigsugd, dukket det opp en mail.

Det er ledig jobb her, og du er veldig velkommen!

Skulle det komme forviklinger i vår nyervervede framtidsvisjon? Ble det ikke den lekre leiligheten i Estepona på oss likevel?

Får man tilbud om jobb, og man samtidig står på terskelen til 60-årene, føler man seg som Syskenbånnet på Gjøvik, som var skolemodent før det fylte 5, og som har kontortid og kvitkledd assistent. Man er på høyden med de fleste!

Vi diskuterer fram og tilbake og vet at vi allerede har bestemt oss. Tenk å få lufteturen vår servert med jobb på kjøpet?! Sørensen er allerede full av ideer om hvor han skal legge sin ervervsmessige innsats.

To dager etter har vi fått leid ut huset vårt, og vi har leid leilighet på Gran Canaria. For det er altså dit reisen går. For seks måneder. Midt i julestria, der det ikke skal bakes en kake i år heller. Ikke at i reiser nå, i julestria, men alt må planlegges og tilrettelegges, da.

Vi passerer snart ni år i Spania. Vi har bydd på oss sjøl til glede og forargelse for mange. Nå kommer en ny fase, der vi tilnærmer oss miljøene vi møter på en annen måte. Kanskje er det vår tur til å høste litt? Eller i hvert fall ikke være så synlige, og dermed automatisk bli hoggestabber.

I året som ebber ut har vi opplevd veldig mye, i mange deler av landet. Mer enn nok til fortsatt å sette stor pris på at vi valgte å bosette oss her.

Nå skal vi feire jul med familiene våre. Gode juledager venter, før nytt eventyr starter i januar.

For deg som lurer: Mitt Spania består! Følg med!

Et løfte om en ny dag! Bildet er delt på Facebook av turistkontoret i Valencia. Bildet er fra Castellón.

Et løfte om en ny dag! Bildet er delt på Facebook av turistkontoret i Valencia. Bildet er fra Castellón.

Gledelig jul! Om det er slik eller sånn!

 

Dette blir julehilsenen i år. De som leser får se.

 

Publisert i Engasjement, Spania | Merket med , , , , , | 6 kommentarer

Kirkens gradering av synd

Jeg hørte om Birkeli-saken for første gang i går. Og fikk hakeslipp. Av flere grunner.

Når du er utpekt til biskop, stilles det ekstra strenge krav til deg. Når du er biskopenes overhode, forventes det nok at du med liv og lære skal gå foran som et godt eksempel. Når det er sagt er jeg innforstått med at ingen av oss er fullkomne og uten feil.

Når Birkeli blir avslørt, angrer han veldig. Og er klar til å be om tilgivelse. Det er for øvrig et mønster dette, at når man blir avslørt for noe, først da angrer man…

Men det fikk han ikke lov til! Neida. Bispekollegaene avsatte ham på grunn av sykdom. De påla seg selv og alle andre å lyve.

Da kommer mitt spørsmål: Er det bedre å lyve enn å bryte ekteskapet? 

De er begge to av de ti bud. Jeg har aldri hørt at budene er satt opp i prioritert rekkefølge.

Nei, bakkemannskapet har fortsatt mye å gå på!

Publisert i Engasjement | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Offentlig og privat verdighet

Nini Stoltenberg døde. Den yngste av tre, delvis vellykkede, barn av Thorvald og Karin Stoltenberg. Sorgen er lik for alle.

Mange har hetset Jens som statsminister. Han skal liksom ha kommet så lett til alt. Det er et godt ordtak som sier at du ikke skal snakke om noen før du har gått i deres sko. Det er noe i alle familier. Familien er den nærmeste. Du slår ikke hånda av noen som er født av samme mor som deg! Uansett hvor langt utpå vedkommende er.

Det var en rørende begravelse etter Nini Stoltenberg i dag. Både Jens og Thorvald holdt hjertgode  minneord over en elsket, kompetent og verdifull søster og datter.

Alle har noen.

Som trenger støtte, spark bak eller andre øvelser.

Jeg skal selv bli flinkere til å si fra! På æresord! Bedre nå enn for sent!

 

 

Publisert i Engasjement | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar