På VGB er det mange som skriver om sjekking. De er tilknyttet et “sjekkemiljø”. Etter det jeg har oppfattet, er det beregnet på usikre sjeler som må få stavet tydelig hva de skal si for å treffe andre av det motsatte (eller samme) kjønn. Jeg har ikke noe til overs for sånne ensrettede miljøer. Vi har sett følerier i større sammenhenger før.

Men jeg har også sjekket OPP i kveld. Sørensen og jeg har hatt gode samtaler. Etter at han kom hjem fra en lang dag på golfbanen. Og lagde mat til meg. Jada, jeg er svært privilegert!

Han var klar for sengen rundt midnatt. Det var ikke jeg! Fredag er noe spesielt. Da skal jeg ikke opp på jobb dagen etter. I hvert fall har jeg sørget for at jobboppdrag ikke finner sted tidlig!!

Så jeg sjekket ham opp. Opp på gjesterommet. Med aircondition. Dermed er det svalt og herlig når jeg entrer suiten senere.

Og så skal vi ha en god helg. Sammen. Sørensen og jeg.

Overalt hører vi prustende nordmenn som peser over sommervarmen.

Tidligere i år har vi registrert klager på regn, snø, kulde etc.

Mennesket er svært lite fleksibelt når det gjelder temperatur. Det skal lite til før det blir for kaldt eller for varmt. Hvorfor er det sånn? Nå har man gjennom en særdeles kald og lang vinter der nord gledet seg til sol og sommer. Og den kom! Med et brak. Men da er det galt også.

Å være tilfreds med tilstanden slik den er, er en gave! Det påstår jeg.

Selv om jeg svetter meg gjennom 32 grader om dagen og 27 grader om natten, foretrekker jeg dette framfor en usikker sommertilværelse i Norge. Joda, vi fryser litt om vinteren her i Spania, men det er verdt det, med tanke på de magiske sommernettene, som tross alt varer fra sent i juni til langt uti oktober. Før og etter tar vi bare med oss pleddet ut….

God sommer!

På den varmeste dagen så langt i sommer, valgte vi oss golf. Det gjør vi så å si hver søndag uansett, men i dag var det faretruende nær å velge noe helt annet. Da vi dro, kl 11:00, var temperaturen allerede oppe i 33 grader Celcius. Siden vi ikke var hjemme før 18:00, var jo temperaturen på veg ned igjen… Men at det har vært nærmere 40 i dag, er hevet over enhver tvil.

Redningen ble sommertilbud på El Plantio (like ved Alicante by). €52 for greenfee inklusive golfbil. Herlig! Det gikk som en lek, med 3 liter vann underveis. Vi var alene på banen. Øvrige som hadde valgt golf i dag, sto opp tidlig!! Vi kastet oss uti bassenget da vi kom hjem. Kan ikke akkurat kalles en avriving det derre… Gradene var nok rundt 30+ i vannet.

I går var vi på stranda om ettermiddagen. Nydelig vær, nydelig strand uten solbrilleselgere eller massasjetilbydere. Snorkling ble det ikke noe av siden det var sterk pålandsvind. Mens jeg ruslet langs stranda, så jeg på alle ferieturistene og tenkte:

- Dere er her på ferie. Dette er en del av vår hverdag.

*sukk* Man føler seg svært priviligert!

Bildet er tatt tidligere i sommer. I går krydde det av folk, og alle var dritbrune.

Det er tredje sommeren vi går på i Spania nå. Den kom litt tregt i år, men når den først kom, kom den som vanlig.

Du vet det er sommer i Spania:

  • når trafikken plutselig stanser opp, og du må bruke en halvtime inn til byen. Noe som ellers tar 10 minutter.
  • når dyna må legges på loftet, og selv dynetrekket kastes av kroppen flere ganger pr natt.
  • når ungene får skoleferie og de er oppe enda lengre om kveldene. (Nå har forresten familiene med bråkete unger fått skriftlig advarsel fra urbanisasjonen. Det har hjulpet litt på lydnivået. Det er IKKE vi som har klaget).
  • når de frodige blomsterengene tørker inn og blir til brunsvidd ørkenlandskap.
  • når badetemperaturene kryper godt over 20-tallet.
  • når kveldene blir magiske og roper på stille uteliv. (Vi vil jo heller ikke ha klager…)
  • når sirissene setter igang sine uforståelige, dog irriterende, nattlige konversasjon, eller sangøvelse.
  • når man leter etter skygge så sant det er mulig å oppdrive.
  • når man ser på norsk værmelding og håper det blir “likar’ i mårå” for kjente og kjære.