Carl I Hagen er sint og sur. Føler seg forbigått og forlatt av partiet han har ledet i 28 år. Han blir omtalt som kongen som nekter å abdisere.
Hagen har i de siste månedene vist seg fra en enda mindre flatterende side enn han tidligere har gjort. Kjempet for sine personlige mål i stedet for partiets. Gjennom valgkampen der hans fremste mål var å bli ordfører i Oslo. Som kronen på hans politiske karriere.
Man skal være forsiktig med å analysere en person ut fra omtaler i media. Men han virker temmelig gretten og utgått på dato. Basert på utsagnene sine i media i dag.
Han er mannen som har svingt opp et brunt parti fra et eggelikørnivå til å sitte med et betydelig antall mandater på Stortinget. Det hersker ingen tvil om at Hagen var en god retoriker og taler i mange år. Da han ga fra seg stafettpinnen til Siv Jensen i 2006 var det nok ikke med lett hjerte. Men et klokt valg hvis man ønsket at partiet skulle bli såpass stuerent at det kunne komme i betraktning i et regjeringssamarbeid.
Hagen har vært klovn i rikspolitikken i en menneskealder. Ingen med stor oversikt og integritet tok ham vel helt på alvor. Han har levd på spissen.
Til tider har det vært langt mellom liv og lære. Det er grumsete i fotsporene til Hagen. Ingen bauta å beundre for ettertiden. Annet enn at han skapte en folkebevegelse for egoistiske nordmenn som alle hadde det til felles at de hadde nok med seg selv.
Nå har han fått dolkestøtet. Han ble aldri Stortingspresident. Bare vara. Han får heller ikke et Nobelkomité-medlemskap å putte på cv-en. Heldigvis.
Ta deg en pause, Carl I! Ta på deg metablikket og kikk på deg selv. Lenge og grundig. Deretter stikker du fingeren i jorda og finner ut hvor du er hen.
Godt otium!
Foto: FrP Media.
Spaniasol's hjørne av verdensveven 
Tiltredes! Fallisk narsissisme?
Har forresten skrevet om en gretten, gammel kjerring i dag. Måtte selvfølgelig linke til «din» gretne gamle gubbe.
Klem