Spaniasol's hjørne av verdensveven

Som garvet diabetiker har jeg selvfølgelig hatt føling. Det har artet seg på mange vis, fra kvalme, svimmelhet, svette til full koma. I går fikk jeg stifte bekjentskap med en ny variant.

Vi hadde akkurat slått ut på hull 18 (golf). Mens vi arbeider oss oppover dette ulidelig lange hullet, får jeg rare tanker i hodet. Raske sceneskifter fra drømmer blandet med virkelige hendelser. Jeg strever for å gripe tak i det, samtidig som jeg forsøker å konsentrere meg om spillingen. Det er nummeret før jeg må erkjenne at jeg er i ferd med å bli gal.

Vi nærmer oss greenen. 50 meter igjen. Jeg skal slå mitt siste slag for å komme fram.

– Hva gjør jeg her? Hva slags jern passer til dette slaget?

Mannen min tror at jeg vil forberede meg godt for å komme skikkelig opp. Sannheten er at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke å vurdere. Køllene i golfbagen står der, og sier meg ingen ting. Hvor langt er 50 meter?

– Bruk 9-jernet, sier han. Husk å slå ned på ballen.

Jeg slår ned på ballen og får til et nærmest perfekt slag, dog noe kort.

Vi gjør oss ferdige, pakker sammen og drar hjem.

– Jeg tror vi hopper over cavaen i dag, jeg har mer lyst på brus, sier jeg.

Cava er blitt en selvfølgelig avslutning på enhver golfrunde. Det er alltids noe å feire med sprudlevann i høye stettglass…

Hele veien hjem kjemper jeg for å holde tak i virkeligheten. Alt svinger rundt meg. Tankene i hodet tiltar, og jeg tenker at jeg er glad jeg ikke kjører bilen. Bra med brus hvis jeg må legges inn… Dette er helt villt!

Vel hjemme henter vi brus, og jeg sanser meg og tar med en skål cashewnøtter i det jeg kommer på at jeg ikke har spist noe under golfrunden.

Oppgjørets time er kommet. Jeg klarer fint å summere slag og regne ut poeng. Men tallene sier meg ingen ting. 36 poeng.

– Er dette bra?

Mannen min ser forundret på meg.

– Selvfølgelig er det bra! Det er noe av det beste du har gjort! 103 slag totalt!

Sakte, men sikkert vender virkeligheten tilbake. Sammen med inntaket av nøtter. Forholdsvis raske karbohydrater… Jeg begynner å forstå at det er føling jeg har hatt. Jeg behøver ikke tenke på akkuttinnleggelse på psykiatrisk avdeling. Jeg er ikke blitt psykotisk.

– Kan vi ikke ta den cavaen nå, spør jeg.

Joda!

Enda en lærdom er lagt til. Jeg legger sammen de siste døgnene. Veldig sen kveld lørdag. Vi var borte i hyggelig lag. Spiste kl 20 ca. Deretter kortspill og både vin og brandy utover kvelden og natta. Jeg la meg ikke før kl 06. Søndag spiste vi en god frokost før vi dro ut på golfbanen. I det varme været drakk jeg 3 liter vann, og kjente ikke at jeg var sulten. Jeg bruker alltid å spise noe under golfrunden. Men ikke i går.

Moralen er: lev regelmessig og sunt! Og unn deg en cava innimellom!

Jeg kom over en avstemning på Dagbladet. “Hvilken sak betyr mest for deg”

Jeg stemte “sysselsetting” siden jeg mener at verden ikke kommer svært mye lenger hvis ikke folk er i arbeid og skaper noen verdier for samfunnet.

Det var nesten ingen som var enig med meg.  Bare 6% syntes det var viktig.

Og hvilken sak var viktigst?

Innvandring. 30 % mener innvandring er den viktigste saken i Stortingsvalget 2009. Jeg forundres. Eller jeg kan forstå det dithen at Norges befolkning har tatt inn over seg eldrebølgen som kommer veltende om få år. For alvor. Den har jo startet allerede. Da blir det bruk for hver ledige hånd som finnes. Bare at det samme gjelder i hele Europa. Overalt kommer eldre til å dominere demografien. Simpelthen på grunn av de store kullene etter krigen. Vi skal ha stell og moro! OG det koster. Er det derfor folk synes innvandring er viktig? At vi må få masse folk til Norge for å dekke de ledige stillingene som er, og som kommer?

Men, er det derfor folk synes at innvandring er så viktig? Jeg har en liten flau smak i munnen. Jeg tror de fleste mener at innvandring skal vi ikke ha, på en måte. De skal holde seg hjemme. I sær de som er muslimer. De er farlige for landet.

Skremmende!

Når ble muslimer farlige? Ikke mer farlige enn kristne. Fundamentalister finnes i alle leire. Skal man dømme en hel religion på grunn av et lite mindretall?

Det er beregnet at muslimske land vil overta vesten om få år. Fordi de føder så mange barn. Altså må vi forberede oss på et flerkulturelt samfunn i større grad enn i dag. Ikke 11. september hver dag. Kan ikke folk skjønne det?

Men, altså, jeg mener fortsatt at sysselsetting er den absolutt viktigste politiske saken for Norge. Og for Sverige, Danmark, og til og med Spania, der jeg bor. Her er ledigheten skremmende høy, og vi trenger de sysselsettingstiltak vi kan få. For å bøte på kriminalitet, blant annet.

Vær nøye med hvem du gir din stemme til ved valget i Norge i år!

Det er blitt en ny sport å sjekke hvor mange døde som ligger ute på patioen hver dag. I går var det én, i dag var det to.

Vi snakker om kakkerlakker. I Spania er de vanlige, og litt ubehagelig nærgående. Vi hadde noen på badet tidlig på sommeren, og denne uka oppdaget jeg en krabat på kjøkkenet også. Der går grensen! Jeg vil ikke ha dem innendørs!

Vi har kjøpt spray på Mercadona og forfulgt uvesenet når vi har oppdaget dem. Men de er seiglivede! Og så flakser de av gårde også – høyst formålsløst, men de flakser!

Etter de siste dagers hendelser tenkte jeg at det måtte hardere lut til, og oppsøkte en Ferreteria. En sånn jernvarehandel som har alt. Og han kunne bistå med det aller beste middelet, forkynte han. Bare nødvendig å spraye én gang i året. Markere reviret vårt, slik at de ikke kommer innenfor.

Noe skeptisk gikk jeg løs på oppgaven. Sprayet rundt vinduer med myggnetting og dører. Samt tok en ekstra runde på badet og kjøkkenet, for å være sikker. Selv holdt jeg på å svime av – det var virkelig sterke saker!

At det virker har vi altså fått bevis for – 2 dager på rad nå. Jeg bare håper det ikke er noen beist som har lurt seg unna innendørs…

De legger seg på ryggen når de er i ferd med å dø.

Ikke er de vakre, ikke er de farlige, men ekle er de!

I en studie er det bevist at sykefraværet er høyere med mannlige ledere.

http://e24.no/oppogfrem/jobb/article3232945.ece

Særlig der det er stor forskjell mellom vanlige arbeidstakere og sjefers kjønn er dette signifikant.

Skulle man ha sett på maken!

Dette er noe jeg har trodd på i mange år. Jeg har lenge villet tro at det har vært kjønnsuavhengig, men nå er det altså bevist. Kvinnelige sjefer har større empati og forståelse for forhold som kan påvirke arbeidsinnsatsen.

Altså kan det være at det ligger et lite gen der, om enn ubeørt hos mange, som trenger seg fram i ledende posisjoner. Og hvor bra er det ikke!

Jeg slår et slag for kvinnelige sjefer heretter!

(ikke generelt, men jeg tror det er mange emner der ute som ikke får slippe til. Enten på grunn av for lav selvtillit hos kvinnen, eller fordi hun er manipulert til å tro at hun ikke duger).

Først og fremst var det feiringen av mor og fars diamantbryllup vi kom for. Men vi tilbrakte også noen dager på hytta på Hurum før vi vendte nesen hjemover.

En ny, og god opplevelse å ha et arnested når vi var i Norge! Koselig å være sammen med Jans barn, og koselig med søskentreff for mitt vedkommende.

Vi reiste oppover i ett kjør. 40 timer tok det. Jeg tilbrakte én time bak rattet i løpet av den tiden…. Med to småfrøkner på 5 og 7 år i baksetet, var vi litt spente, men det gikk helt fint. De klaget ikke EN gang! 

Tilbaketuren hjem til Spania gikk via Tyskland, Luxembourg, Belgia, Frankrike og Andorra. Vi tok noen avstikkere fra motorveien. Man ser INGENTING fra motorveien!

Moseldalen var en vakker opplevelse, selv om det regnet da vi ankom…

Siden det er helt håpløst å laste bilder i kveld, får dette bli det eneste dokumentet på erfart sannhet…