Spaniasol's hjørne av verdensveven

De kom for vel en uke siden, mine yndlingsprinsesser. Flybårne fra Stavanger. Alene.

Huset har vært fylt av liv, kjærlighet, tillit og glede disse dagene. Det er det forsåvidt ellers også, men dette har vært i en annen divisjon. Fokuset har flyttet seg fra våre egne ting til de to prinsessene.

Vi har god kontakt ellers. Via Skype eller telefon. Men vi ses for sjelden. Derfor er det en lykke av dimensjoner at vi kan få til dette besøket. Og måtte vi få det til hver sommer heretter….

De er fem og sju år, jentene. De har ikke lengtet hjem en dag!

– Vi har det jo så bra her, forkynte eldstejenta i dag.

Ja, det har de! Vi har funnet på en del ting, men det har også vært hverdager. Flere dager har de vært med mormor på jobb i Vikingposten. Enten det har dreid seg om kontorarbeid eller arbeid i felten.

Mest stas har det vært når BesteJan har vært med i bassenget. Han er så lett å velve uti! Frydefullt lettvint! Og han tar dem på ryggen og svømmer i vei, uten at det gjør noe at han dukker under av og til. Mormor vil helst ha hodet over vann, og det respekterer de!

Nå skal vi snart ut på en lang reise. Med bil. Helt fra Spania til Norge. Vi har sett på kartet i dag, og sett på forskjellen det er å reise fra Stavanger til Oslo, mot Spania til Oslo.

– Me har mykje løye å finna på, sant?

Ja, sant! Det er pedagogen i meg som skal utfordres når vi legger ut på 350 mil fredag morgen.

Men altså! Så deilig å få følge disse to disse ukene! Jeg blir høytidsstemt ved tanken. Å være i det, være nær dem, få respons og ha gode dager.

Dette kunne aldri ha skjedd om jeg bodde i Norge. Sånn er det bare. Det er et privilegium å ha dem her. Og de kan tenke seg å komme neste sommer også!

Himmel! Hvilken lykke!

Man kan se for seg heftige diskusjoner på Fritzøe Gods den siste tiden.

– Nei, nå flytter vi til Sveits, dere! Vi betaler altfor mye skatt i dette landet. Jeg skal sjekke litt rundt hvordan vi kan få dette til, men at vi fortsatt kan ha denne basen som vi liker så godt, ikke sant Mille-Marie?

Stein Erik Hagen er businessmann, ikke skatteekspert. Han er derfor avhengig av gode hjelpere.

Loven er lik for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Flytter man ut av Norge, flytter man ut. Man selger det man har, og tar med seg sitt pikk og pakk og drar. Man kan ha en fritidseiendom i Norge. Det er det eneste. Jeg tror neppe Fritzøe Gods ville kunne blitt kategorisert som fritidsbolig.

Dermed sender Hagen UNGENE til Sveits! Med B-aksjer og en litt usikker framtid. De er ikke de mest anonyme, og kan ikke regne med å oppholde seg lenger enn de tilmålte 61 dagene pr år i gamlelandet ustraffet. Altså må de ut og stjæle hester eller skaffe seg en jobb. Som oss andre utflyttede. 

Men at Hagen selv skal tjene så grasalt på dette, og samtidig sende av gårde ungene i samlet flokk til Sveits, det liker jeg ikke! Hva skal de der? Stille klokka og spise sveitserost?

Tidliger biskop Ernst Baasland engasjeres av Trond Giske. Innenfor et felt han er svært kompetent.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=563733

Det gjør meg sterkere i troen på at rettferdigheten skjer fyldest. Jeg har hatt medynk, som det heter i de kretser, med biskopen som har kommet i denne situasjonen. Jeg tror han er blitt forledet av kone og sønn. Nuvel. Han valgte å fratre bispeembetet, og det var antakelig en klok beslutning.

Nå skal vi altså ikke oppleve at han fryses ut i det ytterste ytre, han tas inn i en skikkelig jobb, der han får brukt det han kan.

Lykke til, Ernst Baasland!

VG og andre aviser er i dag fulle av bildemateriale fra utagerende festing i “Syden”. Sånn som man leser kan det tyde på at det finnes arrangører som trigger drikkegenet til alkoholhungrige ungdommer fra Skandinavia på deres etterlengtende “Sydenferie”.

Vi leser at ungdommer helt nedi 16 år ferierer alene og lar seg rive med på disse festene.

Fra tid til annen leser vi også om ungdommer som må på sykehus og pumpes etter utagerende festing under sydligere breddegrader.

“Det er jo uvant for ungdom å møte så liberal alkoholpolitikk”, sier Frp.

De fleste ungdomspartiene sier at man må påregne festing i “Syden”.

Jeg klarer ikke å akseptere dette! Hvor er foreldrene? Hvor er verdipåvirkningen før man slipper sine unge løs i en krevende verden? Det kan umulig komme som en overraskelse at ungdom fristes av helt andre festregler når de kommer til Middelhavet. Selv her i pensjonistenes Torrevieja eksisterer nattilbud for ungdommen. De ligger gatelangs, spyende til langt utpå neste dag. Flot??

NEI!

Jeg tar et oppgjør med foreldregenerasjonen her! Hvem i huleste tør sende sine håpefulle alene til Syden når de åpnelyst kan lese hva som foregår? Hvem tror de at de er, de foreldre som tror at akkurat DERES håpefulle ikke er med på dette?

Ikke skyld på reiseselskaper eller partymakere i “Syden”! 

Skyld på dere selv!

Start med å snakke sammen! Start med å ha litt fellesskap generasjonene i mellom!

Sørensen er en mann som til enhver tid er på tilbudssiden. Av og til tar det litt tid, mens andre ganger er reaksjonen rask som et lyn.

Sørensen snorker. Selv om hans gutturale lyder ikke høres like godt gjennom en vifte vi har montert på soverommet i sommer, tar det noen ganger helt av. Som regel går det greit å få snudd ham over på siden, og problemet er løst.

Av og til bare spør jeg om han ikke kan snu seg.

– Ja, selvfølgelig, kommer det fra ham, i søvne, og han snur seg.

Vi har av og til litt moro av dette, og jeg foreslo at vi skulle ta forsøket et skritt videre. Hva om jeg ba ham gjøre andre ting enn å snu seg i søvne?

I går kveld lot jeg ikke anledningen gå fra meg. Da han var midt i sin dypeste snorkesøvn, spurte jeg:

– Kan du hente et glass vann til meg?

– Ja, selvfølgelig!

Hvorpå han vimer ut av senga, går ut på kjøkkenet og kommer tilbake med et glass vann. Jeg hadde mitt fulle hyre med å holde meg alvorlig.

Situasjonen ble drøftet ved morgenkaffen i dag tidlig. Han husket ikke noe av dette…

Som den gode hustru jeg er, kommer jeg jo aldri til å utnytte hans øyeblikkelige tjenestevillighet natters tider. Det skulle tatt seg kraftig ut!

– Kan du spyle alle terrassene, kan du male den veggen, du vet, kan du tømme søpla, kan du, kan du??

– Ja, selvfølgelig, vil nok svaret være…

Han trenger å sove om natten, Sørensen!

Vi er ikke veldig dårlige til å bekrefte hverandre, Sørensen og jeg.

Siden vi begge har levd før, bærer vi med oss historier som ikke nødvendigvis blir delt i detalj. Desto bedre er det de fragmentene av øyeblikk da vi bekrefter overfor hverandre at vi er så fornøyd med tingenes tilstand, tross alt.

Disse “tross alt” er det som oftest jeg som må forklare. Jeg har et livlig temperament og er utstyrt med rikelig med ord. Det kan senke hvem som helst av og til.

Mest av alt lar jeg meg provosere av folk som ikke tar til motmæle. Derfor må vi hente oss inn av og til, Sørensen og jeg. Ikke at han er feig! Det ville jeg aldri påstått. Bare at han kanskje har andre løsningsforslag enn de rent verbale?

Nuvel, han tåler meg. Og har verbalt arsenal når det trengs. Til andre formål. Velsigne Sørensen!

– Nå holder de på å flytte ut!

Jeg informerer Sørensen mens vi sitter med kaffe- og tekoppen på morgenkvisten. Jeg så nemlig at eldste sønn bar ut noen puter i går kveld. Før det var mor forsvunnet med håndkle rundt et nyvasket hår.

Mistanken ble bekreftet få minutter etterpå. Alle familiens eiendeler fikk god plass i en liten personbil. De hadde bare klær, vaskemidler, kaseroller og en parasoll.

– Tenk på oss, som dro med oss flere kubikk nedover hit, sier jeg.

– Ja, man skulle ikke hatt mer enn det man enkelt kunne bære med seg. Eier man mer enn tre ting, eier tingene deg, repliserer Sørensen.

Så måtte vi fantasere om grunnen til at de flyttet, og ikke minst, hvor. (Akkurat det fant vi ut senere i dag, de har bare flyttet lenger ned i gaten).

Vi vet ikke hvorfor. Vi vet bare at det er ikke første gang noen flytter. Noen som har leid hus. De fleste av dem blir kastet ut etter 11 måneder. Ingen får leiekontrakt lengre enn 11 måneder her i Spania. Da kan nemlig huseier kaste dem ut, hvis de ikke har betalt leie. Har de kontrakt på mer enn det, går vernet over på leietakernes side. Eller i hvert fall har det vært sånn. En ganske rar bestemmelse. Vi vet om flere som flytter hver 11. måned. De bor i praksis gratis. Ikke vet jeg om de blir svartelistet på noe vis. Antakelig ikke, da de fleste avtaler er private.

“Vår” familie har nok betalt leien sin. De har hatt god kontakt med presidenten og andre betydningsfulle beboere i urbanisasjonen. Kanskje fikk de rett og slett tips om et hus som var rimeligere?

Dette får vi nok aldri vite. 

Hendelsen fikk meg bare til å reflektere litt over hva man bærer med seg av gods og gull. Ting. Naboene har flere ganger hatt hyggelige sammenkomster med venner. Friske og freidige setter de radioen, eller hva det har vært, på fullt. Heftige latinorytmer følger latter og hyggelig prat rundt den enkle grillenmaten, hvorfra det kommer de herligste dufter. 

Det har vært hyggelige naboer.

Hva får vi neste gang, mon tro?

Sirisser

De forbindes med sene kvelder under sydens omfavnende fløyelsmyke netter.

Det er akkurat her jeg befinner meg! I de omtalte nettene. Året rundt. Men på denne tiden av sommeren høres sirissen bare som små tirrende nattelyder langt borte fra. Jeg har lurt litt på hvordan disse, til dels, romantiske skapningene ser ut.

Da jeg sjekket Wikipedia, skal jeg aldri mer omtale dem som romantiske skapninger!!

Den ser ikke svært romantisk ut fra mitt bilde av romantikken, for å si det mildt!

Størrelsen er mellom fem og 50 millimeter, og fargen er brunsvart til mørk grå. Ingen rosa skjær, med andre ord. De gjør seg avgjort mest utendørs!

Dessuten, senere på sommeren, gnisser disse handyrene, for det er alltid handyrene som gjør det, mer og mer! Lårene mot hverandre. Får de ikke gnagsår? De gnir og gnir. I håp om å tiltrekke seg hunnene.

De ekte sirissen gjennomgår hele 12 nymfestadier før de er ferdig utdannet. Og de vokser bare når de skifter ham.

Så vet vi det! Alt dette i følge Wikipedia.

Men mitt anliggende er altså at nå, i begynnelsen av juli, kan de fremstå som litt sjarmerende, rent lydmessig. Vi ser dem aldri, så utseendet har liten betydning. I slutten av august er de mye mer påtrengende. De finner den nærmeste plassen utenfor soveromsvinduet, og gnir lårene sine uavlatelig. Hver natt.

Til hvilken nytte? Man skulle da vitterlig tro at hvis de skulle påkalle hunnene med denne gnissingen, ville de “få seg”, og dermed forsvinne! Men nei da! Det er kanskje noen tafatte enstøinger som gir seg til utenfor soveromsvinduet vårt?

Det skulle være likt seg!

Erik Fosnes Hansen har i Aftenpostens nettutgave i dag et frådende oppgjør med Siv Jensens forhold til kultur generelt, og medlemmene i Kulturrådet spesielt.

Slike oppgjør er viktige. Å la politikere storme fram med lettvinte påstander som gjentas og gjentas uten at noen tar til motmæle er farlig for demokratiet. Jensen, som i likhet med sin forgjenger har gått en god skole når det gjelder å formidle enkle budskap, kan få folk til å tro at de sitter på en sannhet som er udiskutabel. 

For å drive politikk må man ha kjepphester. Antakelig. Derfor har jeg aldri blitt politiker… Men man må også evne å se ting fra flere sider. Evne å sette seg grundig inn i saker. Dette gjelder både politikere i opposisjon og posisjon. Og vi andre. Som bruker stemmeretten.

Vi vil da vel ikke forledes til å stemme et parti fordi de hevder å ha gjort hjemmeleksen for oss? Det er juks, det!

Her er linken til kronikken til Erik Fosnes Hansen:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3154095.ece

Spania har vært versting innenfor EU i arbeidsledighet i år. Skikkelig versting. 18 prosent er ikke hyggelig. Langt over de øvrige i EU-klassen.

Både i mai og juni har tallene pekt andre veien. Statsminister Zapatero gleder seg.

Regjeringen i Spania har satt inn betydelige midler i sysselsettingstiltak. Hver kommune har fått midler i henhold til folketall. Prosjekter, som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, skal kunne finansieres gjennom gavepakken.

Mennesker i lokalmiljøet er ikke fornøyd med hvordan pengene brukes. De benyttes i noen grad til å bygge monumenter over sittende ordførere, klager opposisjonen. Uansett skjer det stadig nye ting i lokalmiljøene. Også til beste for befolkningen.

De virkelige tallene viser uansett at færre er ute på søking i arbeidsmarkedet nå. Ved utgangen av juni.

Økonomer forklarer nedgangen med økt sysselsetting i sesongbetonte sektorer.

Selv tror vi kanskje at mennesker som ikke lenger har noe å hente ved å melde seg arbeidsledig har sluttet med det, og dermed medvirker til at statistikken peker i positiv retning.