Spaniasol's hjørne av verdensveven

Ofte i livet gjelder det å være til stede når det skjer. Det var Vikingposten i helgen. Uværet og brannen i La Nucía og Alfaz del Pi ble en skremmende opplevelse for de som bodde i området. Nyhetsformidling handler om å rapportere om hva som skjer på åstedet for å gi informasjon til omverdenen.

“Lille” Vikingposten var først av alle til å legge ut nyheter om hva som skjedde. Vikingpostens nettavis Spaniaavisen, rapporterte til hele Norge via de største TV-kanalene. Sånt er ikke hverdagskost for oss. Det gir et løft i arbeidet med å bringe små og store nyheter ut til folk, enten det dreier seg om papirutgave eller via web.

Vanligvis er det spanske forordninger, tolkninger av regler, og nybygg som opptar nordmenn som bor i Spania. Gjennom Spaniaavisen har de fått en ny kanal for å holde seg oppdatert om hva som skjer i hele Spania. De færreste nordmenn, enten de bor i Spania eller Norge, behersker spansk nok til å lese spanske aviser eller forstå nyhetssendinger på spansk. Spaniaavisen er derfor en verdifull kanal.

Og at Vikingposten er populær, dokumenteres best ved at folk står i kø ved de største distribusjonsstedene hver torsdag ettermiddag. Opplaget er nå 8.000. Den distribueres fra Altea i nord, til La Manga i sør. I tillegg laster 1500 ned papirutgaven via Spaniaavisen hver uke.

Annonsørene melder om at Vikingposten er den publikasjonen i Spania som gir best uttelling for annonsekronene. Vi betjener en befolkning på størrelse med en litt over middels kommune i Norge. Det er klart at de vil ha med seg det som skjer! Det er ingen andre skandinaviske publikasjoner som kommer ut hver uke. Månedsmagasinene har den fordelen at de kan gå i dybden på temaer. Interessante temaer. Vikingposten tar seg av nyhetene. Og gir små portretter av næringsdrivende og andre skandinaver som gjør en forskjell på Costa Blanca.

Som mangfoldig medarbeider er jeg stolt av å jobbe i Vikingposten!

Etter stormfull helg, har det roet seg kraftig værmessig på Costa Blanca. Over 20 grader i dag, og selv om det blåser en del, er det riktig vårlig i lufta. Vi har aldri vært så opptatt av været her, som denne vinteren.

Denne gang kom tante Blå med en fotoutfordring.

Bilde nr 6 i den sjette mappen i bildearkivet mitt. Siden jeg gikk over til mac i august i fjor, har jeg ikke kommet fram til noe spesielt fantastisk arkivsystem for bildene mine. De lagres i “hendelser” og jeg har etterhvert skjønt at det kan være lurt å kategorisere hendelsene slik at det er mulig å finne dem igjen…

Men, altså, i den sjette hendelsen, var fra Europatouren vår i fjor sommer. Her er man i England, og har foreviget et typisk engelsk hus langs veien vi reiste. Det skulle ikke forundre meg om det var i Cheshire… Husker faktisk ikke. Værsågod!

Værsågod. Jeg skal ikke utfordre noen som helst, i disse bloggulvetider. De fleste får vel mer enn nok med å finne seg sjæl i wordpressformat, når VGB er omstrukturert.

Mens deler av Costa Blanca sto i brann, uten vår viten, selvsagt, dro vi avgårde til en by som er kjent for sin fiesta i april. Alcoi. Siden vi befinner oss i januar, var det vel ikke å vente at det skulle være mye fiesta der på denne tiden…

Det heter i Lonely Planet at “Alcoi er en død by 51,5 uker av året”. Med en by med 60.000 innbyggere, stemmer det ikke helt, men vi fikk i grunne forståelsen for hva de mente. Det skjedde lite der! Og i det strøket av byen vi bodde, som skulle være relativt sentralt, var det få restauranter å oppdrive. Hva vi imidlertid fant, var lokale barer med utrolig billige priser på lokale drikkevarer. Og en kjempekoselig, gedigen tapasbar. Fredag kveld. Med mange spanjoler rundt disken.

Fredda’n var reddet!

Hotellet vi bodde på var det intet å utsette på. AC-kjeden tilbyr herberge i gamle bygninger. Vårt hotell hadde vært et industribygg, som var totalrenovert, og ganske nytt som hotell. **** ble det oss fortalt. Og det stemmer nok! Minimalistisk og lekkert! Se på dette badet!

Egentlig ganske upraktisk i heimen, men når man er borte, og det rengjøres hver dag, er det greit!

Vi var egentlig på bryllupsreise. Vi feirer hver måned, siden vi kom så sent i gang. På hver bryllupsreise hører det cava med. Denne gangen medbrakt, siden vi har forskjellige erfaringer med ervervelsen av denslags. Til og med glass hadde vi med! Men cava er en absolutt ingrediens i enhver bryllupsreise, for de som ikke visste det!

Siden byen, Alcoi, ikke var så mye å se på….

… dro vi på biltur lørdag. Målet var Guadalest. Det er en liten fjellandsby litt innenfor Benidorm. Enhver Spaniaturist på Costa Blanca besøker Guadalest! En gammel borg fra rundt 700 f.Kr.

Bilturen dit var spektakulær. Det fantastiske med Spania er det varierende landskapet hvorenn man farer. Vi beveget oss på fjellnivå på denne turen. Flere steder kjørte vi tett oppunder 1000 meters høyde. Vegen buktet seg opp og ned langs fjellsidene, med vegetasjon man ikke finner så høyt over havet i Norge! Det var masse pinjeskog, blant annet.

Her er et par glimt fra turen. Det skal bemerkes at vinden var så kraftig denne dagen at fotografen knapt kunne holde seg på beina! Senere fikk vi vite at det var orkan i kastene…

Rett som det var, dukket det opp små puebloer i fjellsidene. Utrolig! “Dei bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu”!

Da vi nærmet oss Guadalest, åpenbarte dette synet seg:

Man skulle nesten tro det var fra en film….

Til tross for storm og stengte turistattraksjoner, var vi alle enige om at det hadde vært en fin tur! Vi var få kilometer fra brennende områder i La Nucía og Alfaz del Pi denne lørdagen. Alt ble propert dekket av Vikingpostens medarbeidere, til beste for befolkningen i gamlelandet, både i NRK 1 og 2 samt Nyhetskanalen i TV2.

Da vi vendte våre synsmettede neser tilbake til vår hule i Alcoi, ble vi oppmerksomme på et fenomen som vi mest er vant til på Hardangervidda og denslags; nemlig fastboltede brøytepinner! Det er sannelig et mangfoldig land vi bor i!