Er det ikke merkelig hvordan enkelte mennesker brer en kvalmende stemning bare ved sitt blotte nærvær?
Gjennom livet har jeg møtt noen slike.
Fordi jeg har hatt ledende stillinger i så å si hele mitt voksne liv, har det av og til vært nødvendig å ta konflikter på strak arm. Enten i personalsaker, overfor kunder, klienter eller andre man har med å gjøre.
Det er håndterbare konflikter.
De jeg snakker om her er mennesker som skaper konflikter.
Disse kvalmeframkallende menneskene, som jeg velger å kalle dem, er konfliktsøkende. Gjør små detaljer til hovedsaker. Tar fliker av sannheter og putter på bøttevis med uvedkommende påstander og beskyldninger. Bruker et ufint språk og forsøker å ramme meg med ondskap.
De forsøker med alle midler å trekke meg inn i en konflikt. For dermed å kunne fortsette sin gjennomsyrende tilnærming, i den hensikt å ramme meg. Meg som menneske.
Nobody can make you unhappy without your consent.
På samme måte som med psykopater, vil det bare gjøre meg vondt verre å skli inn i den kvalmes sfære. Ordlige sfære. Å kunne heve meg over den ynkelig atferden er en kunst, fordi vedkommende har lang trening i hvordan man får folk ned i søla.
Hva utløser den kvalmendes handlinger?
Det kan være forskjellige årsaker:
- Helt andre konflikter i vedkommendes liv, som materialiserer seg på denne måten
- Misunnelse eller sjalusi. Sistnevnte hvis vedkommende er i en nær relasjon fra før.
- Underlegenhet. Angrep er ofte det beste forsvar…
- Manglende evne til konstruktive samtaler. Den evnen ble aldri utviklet.
- Karakterbrist.
- Svekkede sjelsevner.
Felles er at problematikken er knyttet til vedkommende. Ikke til meg. Aller helst burde jeg overse angrepene. Det er lettere hvis de er skriftlige. Face to face er det en krevende øvelse å beholde roen. Uansett er det nøkkelen. Ikke falle for vedkommendes grep. Andre vil kanskje ta igjen med samme mynt. Den veien har jeg ikke tro på.
Har du erfaringer med typen? Hvordan reagerer du, og hvordan kommer du deg ut av det?
