Spaniasol's hjørne av verdensveven

I dag bestemte vi oss for å ta oss en biltur med kamera. Selv golf frister ikke i denne varmen…

Turen gikk i retning Murcia, på stille avveier. Vi besiktiget et helt ny golfbane i nærheten av Sucina. Den så flott ut, men ikke et menneske var å se. Boligene rundt banen skilte seg ut fra “Sim city”, som vi ofte ser av utbyggere som Polaris World. Modernistiske, minimalistiske boliger. De bygger pussig her i Spania! Beplantningen rundt huset er på plass før selve huset er ferdig.

Men vi skulle videre! Inn i selve naturen. På kartet sto det en snirklete vei gjennom berg og dal. Vi fant den. Etter noen hundre meter snudde vi. Jeg får fysisk vondt av å sitte i bil på bratte, smale veier. Og siden sjåføren er hensynsfull, snudde han bilen ved første mulighet. For å dokumentere litt, her ser dere noe av landskapet:

Bratt, ja? Huff & huff! Men her dyrkes oliven, og veiene snirklet seg på kryss og tvers i området.

 Bildet av dette pinjetreet er ikke snudd feil vei. Det klamret seg mot kanten.

Etter vi hadde snudd, fant vi en annen vei. Merket med verneverdig sykkelvei. Veien var fin, den! Og flott natur å se på alle kanter. Vi befant oss på det ekte, spanske bondelandet! Fincaene lå strødd utover med sine dyrkede marker tilknyttet. Forholdsvis ruralt område! Sedimentære bergarter var å se, og flere steder virket det som om det hadde vært vulkaner på ferde for en del år siden. Svart berg veltet utover, nesten ikke beplantet overhodet.

Plutselig åpenbarer det seg en restaurante. Midt på bondelandet. Vi var lunsjsultne, og tok oss inn i det totalt ekte, spanske etablissementet. Siden det er finalefotball i EM i kveld, med Spania på det ene laget, var allerede lokalbefolkningen i gang med feirende forberedelser. Man tror dette skal bli enkelt…

Vi bestilte litt tapas. Igjen fikk vi bekreftet at jo lengre utenfor turistområdene man befinner seg, desto bedre smaker maten. Aldeles nydelig var det, alt sammen! Og at stedet er populært, kan man fort observere. Når det ligger servietter og annet søl på gulvet ved disken, er det god mat!

Mye billigere var det også. €12 for 4 tapas, to pepsi og en kaffe. Rikelige porsjoner.

På vei ut av finca-land fant vi denne originale perlen av et hus. Her må det bo folk med sterke aner i araberland.

Like bortenfor måtte vi stoppe for å forevige dette vakre pinjetreet. Og et nærbilde av det jeg først trodde var oliven. Men det er det ikke. Hva det er, vet jeg faktisk ikke.

En fin tur, som vi trygt kan anbefale andre som ønsker å utforske innlandet i Spania på egenhånd. Man kjører seg aldri helt bort. Det finnes alltid en by, og der står skilter til større steder, som regel…

Europaparlamentet skal i september behandle et forslag der man går inn for å kontrollere bloggere. Det vil bli slutt på ytringsfriheten!

“Bloggvärlden har än så länge varit en plats för goda avsikter och förhållandevis ärliga syften. Men när bloggarna blir triviala, vill också folk med mindre principer använda dem. De är i en position där de väsentligt kan förorena cyberrymden. Vi har redan alldeles för mycket spam, felinformation och ont uppsåt i cyberrymden.” säger estniska ledamoten och initiativtagaren Marianne Mikko (s) i ett uttalande. (Dagens Nyheter)

I alle deler av samfunnet vil folk med uærlige hensikter forsøke å skaffe seg innpass. Så også på verdensveven. Å bli tiltrodd en slik betydning at man må reguleres, overvåkes og kanskje nektes, er litt skremmede, for en stakkars skrivebordsblogger.

Nettet forsøples av spam i forskjellige varianter. De som virkelig ønsker det, kan jobbe hardt for å slette sine spor. Og greier det.

Å stramme inn på folks ytringsfrihet gjør man bare når man har et kontrollbehov. Jeg stiller meg ikke bak fr Mikkos forslag!

Det er tredje sommeren vi går på i Spania nå. Den kom litt tregt i år, men når den først kom, kom den som vanlig.

Du vet det er sommer i Spania:

• når trafikken plutselig stanser opp, og du må bruke en halvtime inn til byen. Noe som ellers tar 10 minutter.
• når dyna må legges på loftet, og selv dynetrekket kastes av kroppen flere ganger pr natt.
• når ungene får skoleferie og de er oppe enda lengre om kveldene. (Nå har forresten familiene med bråkete unger fått skriftlig advarsel fra urbanisasjonen. Det har hjulpet litt på lydnivået. Det er IKKE vi som har klaget).
• når de frodige blomsterengene tørker inn og blir til brunsvidd ørkenlandskap.
• når badetemperaturene kryper godt over 20-tallet.
• når kveldene blir magiske og roper på stille uteliv. (Vi vil jo heller ikke ha klager…)
• når sirissene setter igang sine uforståelige, dog irriterende, nattlige konversasjon, eller sangøvelse.
• når man leter etter skygge så sant det er mulig å oppdrive.
• når man ser på norsk værmelding og håper det blir “likar’ i mårå” for kjente og kjære.

Dette handler om printere. Med to selvstendig næringsdrivende i samme hus, trenger man en printer som fungerer. Særlig når man bedriver virksomhet som krever utskrifter.

Den gamle har hakket seg gjennom noen påtvungne oppdrag de siste ukene. Utrolig mye prøvepapir må til for å få den til å levere et noenlunde resultat.

I går, da vi likevel var i byen, spurte jeg forsiktig om vi ikke bare skulle dra innom printershopen og se på en ny printer.

- Joa, det var greit, det!

Innen ti minutter var gått, hadde innehaveren lovet å være på døra vår om en halvtime med to NYE printere. En fargelaser, og en sort/hvitt laser med scanner og kopimulighet. Til den nette sum av €300. Et røverkjøp! Og tenk på hva man i tillegg sparer samfunnet for ved å unnlate å belaste sykehusene med hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk som følge av en udugelig printer!

HP Laser Jet M1005 MFP er min default. Den andre er verdens minste fargelaser – Samsung CLP-300. Sistnevnte informasjon til de spesielt interesserte.

I dag har vi observert en del! For å si det mildt!

I gata vår er det kommet en del nye innbyggere de siste månedene. Kun én av familiene har bil. Hos oss er det slik at de fleste har en garasje, men de benytter den ei. Ei heller vi. Bortsett fra scooteren nå til dags. Fordi vi ellers ville ta opp for mye parkeringsplass i gata.

Nuvel!!

Vi har fått nye naboer. Brasilianere. Som kjente fra før (?) noen andre i gata. Jaffal ble det konflikt mellom hjørnemannen (som vi alltid har kalt ham, siden han bor i hjørnet) og disse nye naboene, som bor mellom hjørnemannen og oss. I dag. I kveld. Voldsomt munnbruk! Man forsto såpass at brasislianeren påberopte seg favorittparkeringen fordi hjørnemannen hadde bodd der i mange år, og således kunne avse sin fordel.

Hvilket hjørnemannen ikke var enig i, selvfølgelig. De ropte og skreik, men slo hverandre ikke! La Precidenta var borte, og kunne ikke megle i konflikten.

Vel, vi gikk oss en tur. Og fant et vannhull østafor oss. Kort tid etter vi hadde satt oss, utspant det seg et uvirkelig scenario. Engelskmenn, selvfølgelig! De ropte, slo etter hverandre, og for alt vi vet, gjorde opp i en grøftekant i nærheten

Hva lærte vi av dette?

Jo!

Spanjoler gjør opp verbalt, andre skandinaver (for jeg tror nordmenn godt kunne vært i den situasjonen) gjør opp på ungevis! Buuuuuuuuuuuuuuuh!

Siden enkelte av organisasjonene i forrige uke ble enige med sine arbeidsgivere og staten, kokte resten av de streikende bort i kålen, for å si det slik.

Nøyaktig hva som er oppnådd vet jeg ikke. Det tar litt lang tid for meg å lese spanske aviser. Men lærerikt er det, og neste gang vet jeg at når de snakker om huelga (streik), da er det streik på gang! Det kan også omtales som paro (arbeidsnedleggelse).

Når jeg får tid skal jeg skrive om noe helt annet, nemlig fyrrig flamencodans og andalusiske hester. I skjønn forening.

I embets medfør fikk vi en god, kulturell opplevelse i dag.

Bærum kommune er vennskapskommune med Altea. I den anledning har 60 glade amatørsymfonikere vært på Spaniatur. Bærum symfoniorkester er et amatørorkester. Med et særdeles høyt nivå, i følge mine ører. Noen små feilskjær i enkelte gjennomsiktige partier må man faktisk tåle av et mannskap som øver en gang i uka.

Siden mange nordmenn har reist hjem for sommeren, var det forholdsvis glissent i veldige Altea Palau. I underkant av 300 valgte søndagskvelden til kulturopplevelse.

Orfører Odd Reinsfelt ønsket velkommen, på engelsk. Dirigenten, derimot, Dag Nilssen, presenterte hele programmet på spansk. Det var gutten sin! Dessuten sang han! Griegs symfoniske dans nr 4, er bygget på den kjente “smålåta” Såg du noko til kjerringa mi. Tøft! Det var for øvrig høydepunktet i hele konserten.

Vi ønsker Bærum symfoniorkester lykke til på ferden videre!

Sommeren er kommet, og det er egg og bensin å få kjøpt. Derfor tillater man seg en smule poesi sånn nattertider:

Solen sier Ja

til livet

Ja!

Sier han

Av og til

kunne ordene vært enklere

å omsette i praksis

Hvis man forsto ordene…

Halvmåne og

kjærlighet

går godt sammen

når helheten er der!

Totalt fravær av veps, flue, mygg og ederkopper

gjør nattlivet verdt å leve!

Siden dette tydeligvis er et tema som interesserer nordmenn, kan jeg opplyse om at streiken fortsatt pågår. Det har vært kontakt mellom de tre største transportarbeiderorganisasjonene og Regjeringen i dag, men organisasjonene er ikke fornøyde med tilbudet. De ønsker at det offentlige skal sponse dieselen. Så langt har de altså ikke oppnådd noe.

Det ryktes at noen bensinstasjoner har fått påfyll av drivstoff, og vi er ute og sjekker i kveld om så er tilfelle. Her i huset er vi avhengige av bil og motorsykkel for å nå kundene.

Man tror at butikkene vil bli ganske fri for enkelte varer innen helgen. Det vil ramme barnefamilier først, siden de er avhengige av diverse. Da vi handlet i går, var det tomt for egg. Men vi klarer da oss uten egg! Og brød var det dårlig med, men siden jeg har rikelig med mel i huset, kan jeg faktisk bake. Så sant vi får tak i gjær.

Sant å si tror jeg vi moderne mennesker har godt av å oppleve noen mangelvarer for en stund. Vi er så vant til å få alt i hendene til enhver tid, at vi glemmer at store deler av verden hver dag kjemper en kamp for å overleve.

Lastebilsjåførene streiker på grunn av høye drivstoffpriser. Bransjen er i ferd med å bli skikkelig akterutseilt fordi kostnadene blir for høye. Derfor streiker de.

Som vanlig nedover på kontinentet, benytter de streiken til å blokkere innfartsveiene til de store byene. Vi får være glade for at vi bor på lille Costa Blanca, og ikke trenger å ta en snartur til verken Madrid eller Barcelona med det første.

Foreløpig merker vi streiken ved at det ikke er mulig å få tak i bensin. Ingen panikk her i huset, men vi valgte å innrette oss litt annerledes enn vi ellers ville ha gjort i dag. Minst mulig kjøring altså. Vi har 3/4 full tank…

De sier at streiken vil vare i 6-7 dager, og det betyr i grunnen ut denne uka. Vi får se. La oss håpe, både for lastebilsjåførene og oss selv, at bensinprisen går ned. Vi er oppe i €1,30 nå. Selv om det er langt lavere enn gamlelandet for tiden, minner vi om våre sparsommelige inntekter…

Vi har ikke vært i butikken på mange dager, men hører at hyllene begynner å bli tomme på vår nærmeste Mercadona. Jaja, siden vi er født lenge etter krigen, har vi ikke utviklet hamstringsgenet.